Fra flyktning til stortingskamp

Hvordan skiller du deg fra andre politikere?

– Folk med ulike bakgrunner tar med seg forskjellige erfaringer inn i politikken. Både som ung, men også med minoritetsbakgrunn, ønsker jeg å bidra til at enda flere kan delta og ta ansvar for fellesskapet.

Hvordan preger bakgrunnen som flyktning deg som politiker?

– Jeg sitter for eksempel med et annet perspektiv på konfliktspørsmål. I tillegg er jeg opptatt av rettferdighet og at man har et samfunn med muligheter hvor man kan oppfylle drømmer.

Hva tenker du om debatten om den pågående flyktningdebatten?

– Man snakker ofte om tall, men glemmer at det er mennesker og familier bak tallene. Når man har en posisjon og et talerør, skal man ikke ha en splittende retorikk som setter grupper opp mot hverandre, slik det har blitt gjort under dagens regjering.

Hvordan kommer du til å sette ditt preg på Stortinget, dersom du blir valgt?

– Mitt preg blir først og fremst å endre på den splittende retorikken som føres under dagens regjering. Retorikken skaper større avstand mellom folk; oss mot dem, menn mot kvinner, by mot land.

Hvordan ble du integrert på en så god måte?

– Jeg ble godt integrert grunnet fellesskolen. Jeg kunne begynne på skolen uten å snakke et ord norsk og møte voksne mennesker som smilte og ga trygghet. På den samme skolen møtes barn med ulik bakgrunn hver eneste dag, og lærer hverandre å kjenne. Det er unikt.

Om du får plass på Stortinget – hva er det første du vil snu?

– Jeg vil snu på den loven som har gitt frislipp for privatskoler. Fellesskolen er viktig, og loven rokker ved skolen som fellesarena og som limet i samfunnet.

Hvilket grep er viktigst for å nå ditt drømmesamfunn?

– I mitt drømmesamfunn er alle mennesker like mye verdt. Selv om vi er forskjellige og tror på ulike religioner i Norge, står vi for de samme verdiene som frihet, likeverd og rettferdighet. Men disse verdiene må også gjennomsyre politikken og de tiltakene man kommer med.

I Grunnloven heter det at «verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv». Bør formuleringen beholdes?

– Ja, formuleringen dekker det mangfoldet man har i Norge i dag. Kristendommen representerer også mer enn selve troen, for eksempel verdier som likeverd og nestekjærlighet. Disse verdiene betyr mye og samler oss som et folk på tvers av religioner.

Hvor sterkt bør man regulere religiøse hode- og ansiktsplagg?

– Det er viktig å kunne se og snakke med hverandre, men regulering må ikke skje på en måte som ekskluderer flere. Et forbud rokker ved religionsfriheten. Mennesker bør få velge å praktisere en tro slik det passer dem, så lenge det ikke skader andre. Dersom man ikke skader andre, ser jeg ikke poenget med et nasjonalt forbud.

Hvilket land bør Norge reagere sterkere mot?

– I vår tid er samhold og dialog med alle land viktig, og kanskje mer enn noen gang. Norge er en fredsnasjon som det stilles forventinger til i kriser og konflikter, og da må vi være tydelige på hva landet vårt står for. Derfor forstår jeg reaksjonen folk har når Erna Solberg er i Kina uten å nevne ordet menneskerettigheter. Det er et problem.

Glem eget parti – hvilken politiker inspirerer deg mest?

– Karin Andersen fra SV. Hun har en rettferdighetssans man ser igjen i de sakene hun tar til orde for.

[ LES FLERE MOTSTRØMSINTERVJU HER  ]