Nyheter

Fra dop-langer til fremmedkriger

Tidligere var islam veien ut av kriminelle miljøer. Men i Syria-krigen fortsatte kriminelle å bruke sine verktøy i religionens navn, sier ny norsk forskning.

– Vi ser at mange som har levd harde liv har behov for å bryte radikalt. Og jo vondere man har hatt det, jo mer dramatisk blir omvendelsen. Ekstreme religiøse handlinger, som å reise til Syria, blir en måte å gjøre opp for seg på, sier Sveinung Sandberg.

Han mener kriminelle er særlig utsatt for radikalisering. Sandberg er professor på Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo og har nettopp publisert en studie om forholdet mellom kriminalitet og ekstrem islam blant vestlige IS-krigere.

Ny utvikling

– Ekstreme islamister drar ikke lenger til Syria, men mekanismene er de samme. Rekrutteringen til disse miljøene rettes ofte mot kriminelle, av både muslimsk og etnisk norsk opphav. Mange fremmedkrigere er norske konvertitter med bakgrunn i rus og kriminalitet, forteller Sandberg.

Etter at Syria-krigen brøt ut i 2011 dro omlag 150 nordmenn til Syria, for å kjempe i Allahs navn. En stor andel av disse hadde kriminell bakgrunn.

Sandberg har forsket på kriminelle subkulturer i mange år, og sier Islams funksjon endret seg ved Syria-krigen. Tidligere var nemlig Islam veien ut av et kriminelt miljø.

– Men ved Syria-krigen åpnet det seg en ny mulighet for kriminelle. Ved å bli en del av et ekstremt islamistisk miljø kunne de bruke kunnskapen de allerede hadde til å få anseelse, til å få en bedre sosial posisjon, sier Sandberg.

Sandberg påpeker at islam likevel blir en vei ut av kriminaliteten for brorparten.

– De slutter å selge narkotika, begynner å gå i moské og stifter familie, sier han.

LES OGSÅ: Ber bak låste dører

Å bli voksen

Sandbergs funn blir støttet av Demian Vitanza, som høstet svært gode kritikker for sin dokumentariske roman Dette livet eller det neste i fjor. Romanen forteller historien til en norsk fremmedkriger, og er basert på lange intervjuer med en anonymisert Syria-farer. Personen ble dømt til 8 års fengsel i 2015, for å ha deltatt i og støttet Den islamske staten (IS) i Syria.

– Han sier islam var et forsøk på å legge fra seg en dårlig livsførsel og heller gjøre noe godt for andre. Han er stolt over intensjonen han hadde da han dro til Syria og mener det ville vært hyklersk ikke å gjøre noe. Samtidig innser han at metoden han valgte var gal og er lei seg for at han ikke fikk gjort noe bedre, forteller Vitanza.

Vitanza tror islamistenes kriminelle bakgrunn var viktig for deres holdning til voldsbruk.

– For min kilde og hans miljø var religionen en vei ut av det kriminelle livet; en måte å bli voksen og ansvarlig på. De sluttet å deale hasj da de ble religiøse, og prøvde å skaffe seg en jobb i stedet. Men mange av disse unge mennene var fremdeles preget av det kriminelle miljøet de kom fra, og da Syria-krigen begynte i 2011 var terskelen dermed lavere for å bruke vold for å løse problemer, sier han.

PST

Det ekstreme islamistiske miljøet i Norge er svekket i forhold til perioden 2012–2015, skrev PST i sin årlige trusselvurdering for 2018, i januar. Likevel mener PST at «personer og grupper inspirert av ekstrem islamistisk ideologi vil være den primære terrortrusselen mot Norge det kommende året» og at «det vurderes som mulig at det vil forekomme forsøk på terrorangrep». PST påpeker nemlig at propagandaen og fiendebildet til IS lever videre, særlig i Vesten.

«For ekstreme islamister kan fiendebildet være farget av både personlige motiver og ideologisk overbevisning. Mange har en bakgrunn preget av kriminalitet, rus, psykiske utfordringer og ofte lav utdanning og arbeidsløshet,» skriver PST.

PST melder at rekrutteringen til ekstreme islamske miljøer fremdeles skjer i kriminelle miljøer.

Les mer om mer disse temaene:

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter