Forutså nikab-bråket

Årsmøtet i Islamsk Råd Norge (IRN) var kjent med risikoen for et etterspill da de ansatte en kvinnelig medarbeider med nikab. Både på rådsmøtet i februar og på årsmøtet søndag ble de advart.

Ifølge generalsekretær Mehtab Afsar var de fleste medlemmene i IRN representert på årsmøtet.

LES OGSÅ: Tror halvparten vil skifte muslim-organisasjon

Protesterte

Basim Ghozlan, forstander i Rabita-moskeen var den eneste som aktivt stemte imot ansettelsen av Leyla Hasic som bærer det heldekkende plagget.

– Flere var uenige, men de sa ikke noe og stemte ikke. Jeg antar at de trodde det ikke nyttet å kjempe mot flertallet, sier Basim Ghozlan til Vårt Land.

– Jeg sa at jeg trodde det ville bli bråk og krevde også at mitt standpunkt ble protokollført, legger han til.

LES OGSÅ: Forsvarer Islamsk Råd

– Begrenset erfaring

– Hvorfor stemmer ikke medlemmer hvis de er imot en sak?

– Husk at mange som deltar i møtet har begrenset erfaring med organisasjonsarbeid og demokratiske prosesser. Man har ikke forutsetning for å vurdere ting. Kanskje denne hendelsen kan gi erfaring. Mange bagatelliserte eventuelle reaksjoner fra samfunnet og skjønte ikke hva som kom til å skje. De tenkte mer på kvinnen enn på organisasjonen, sier Basim Ghozlan.

LES OGSÅ: – Politisk nikab-ansettelse

Ikke på møtet

Allerede på rådsmøtet i februar påpekte rådsmedlemmene Lena Larsen og Senaid Kobilica at å ansette en medarbeider med nikab ville sende signaler som ville virke problematiske i det norske samfunnet. Begge har tidligere vært ledere av IRN, og Larsen er gift med Basim Ghozlan.

Verken Larsen eller Kobilica kunne delta på selve årsmøtet, men Kobilicas moské, Det Islamske fellesskap Bosnia og Herzegovina, sendte to imamer. Dette er en av de største moskeene i Norge.

Begravelse

De to imamene måtte imidlertid delta på en begravelsesseremoni i moskeen akkurat da ansettelsessaken ble behandlet, opplyser sjefsimam Senaid Kobilica.

Han innrømmer at det var uheldig å være borte da saken ble behandlet, men understreker at rådet allerede var blitt frarådet å ansette Leyla Hasic i februar:

– De hørte ikke på oss.

LES OGSÅ: «Det som skjer bak sløret»

– Useriøst

Mehtab Afsar mener at Kobilica burde vært tilstede om ansettelsen var så viktig.

– Det er for useriøst å klage når representantene som skulle stemt imot, ikke gjorde det. De prioriterte det ikke, det var tydeligvis ikke viktig for dem, ser generalsekretæren.

Et ansikt

– Hvorfor reagerer dere så sterkt når Leyla Hasic skal være administrasjonskonsulent, ikke talsperson, Kobilica?

– Det er forvirrende hvilke oppgaver hun skal ha. Uansett er hun et av fire ansikter i sekretariatet. Fra tiden jeg ledet IRN vet jeg at organisasjonen deltar på mange arenaer, og får også mange besøk. Hun blir del av en daglig virksomhet, og det ville være uakseptabelt å gjemme vekk enkeltansatte, sier Senaid Kobilica.

LES OGSÅ: Stanser ikke halal-samarbeid med Islamsk Råd

Siden februar

Leyla Hasic har arbeidet for IRN siden første februar. Forutsetningen for fast jobb var at rådet godkjente ansettelsen på årsmøtet.

– Når noen allerede har begynt å arbeide, legges det ikke da indirekte et press på årsmøtet at de må ansette vedkommende, Mehtab Afsar?

– Organisasjonen har valgt denne modellen. Det er slik ansettelser foregår i IRN. Om årsmøtet ikke hadde godkjent ansettelsen, måtte hun sluttet, sier generalsekretæren.