– Forsvaret svekkes rituelt

Mandag holdes en stor demonstrasjon foran Stortinget mot foreslåtte kutt i bevilgningene til forsvarsmusikken. Åse Kleveland, som fronter demonstrasjonen, mener kuttene vil svekke Forsvaret som samfunnsaktør:

– Rituelt sett spiller forsvarsmusikken en viktig rolle, som vår eldste offentlige kulturinstitusjon. Den er et bindeledd mellom befolkning og forsvar. Forsvaret lever sitt liv, og er ikke noe de fleste av oss har kontakt med til daglig. Men gjennom forsvarsmusikken finnes en bro, sier Kleveland som tidligere har vært både kulturminister og styreleder Human-Etisk Forbund.

OLAV EGIL AUNE KOMMENTERER STATSBUDSJETTET: – Kultur er ingen fabrikk

Langtidsplan

Forsvarets langtidsplan ble lagt fram av forsvarsminister Ine Marie Eriksen-Søreide i juni.

Allerede nå følges den opp med forslag om kraftig reduksjon i bevilgningene til forsvarsmusikken.

Dette skjer syv år etter at det kom en stortingsmelding om kulturvirksomheten i Forsvaret, og to år etter at Høyres stortingspresident Olemic Thommesen uttalte dette:

– Forsvarsmusikken er en viktig aktør ved nasjonale høytidsdager og festarrangementer. Den bidrar til å forankre Forsvaret i befolkingen. Det er en verdi som ikke må skusles bort selv om forsvarsmusikken av noen i Forsvaret kanskje blir sett på som en «museumsgjenstand». Fra politikerne må det også være oppmerksomhet om dette, sa han.

– Betydelig overkapasitet.

Men i årets statsbudsjett skriver Thommesens partifeller at «dagens struktur på fem profesjonelle korps har en betydelig overkapasitet i forhold til Forsvarets og statens behov.»

Konkret betyr dette at regjeringen vil redusere antallet korps fra fem til tre og at 63 stillinger forsvinner.

– Forsvarets musikk skal først og fremst utføre oppdrag for kongehuset, Stortinget, regjeringen og Forsvaret. Samhandlingen mellom Forsvarets musikk, samfunnet og norsk musikkliv vil fortsette, men vil bli nedskalert, sier politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet Audun Halvorsen til Vårt Land.

Sikkerhetspolitikk

Halvorsen sier kuttene må sees i sammenheng med de sikkerhetspolitiske rammebetingelsene.

– De er mer utfordrende enn på lenge, og det er nødvendig å styrke vår forsvarsevne. For å nå målene i langtidsplanen, styrker regjeringen forsvarsbudsjettet kraftig, men det er også nødvendig å prioritere tydelig i forsvarssektoren.

Han mener reduksjonen er faglig forsvarlig, og fortsatt vil gi en kapasitet og en kvalitet som ivaretar Forsvarets behov. Han tror også at Forsvarsmusikken vil forbli en attraktiv arbeidsplass.

LES OGSÅ: Humanist og imam til feltprestkorpset

Tror kvaliteten vil synke

Det er ikke Hans Ole Rian i Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) sikker på. Han tror kuttene vil få følger for korpsenes evne til å fylle en rituell funksjon i Forsvaret:

– Det blir neppe like enkelt å stille ensembler ved alle anledninger i fremtiden Det vil også gå ut over kvaliteten. I dag har forsvarsmusikken spennende oppgaver og holder høy kvalitet. I fremtiden kan det bli mindre varierte oppgaver, og mindre attraktivt å spille i militærkorpsene. Effekten er at kvaliteten også på det seremonielle vil synke, tror han.

ANMELDELSE AV «KONGENS NEI»: – Det er et paradoks at vi utfordres mer i framstillingen av den dags­aktuelle krigen enn den som ligger 75 år bak i tid.

– Fronter Forsvaret som samfunnsaktør

Over tid har det vært rettet kritikk mot hvordan Forsvarsmusikken fyller sin rolle: Daværende forsvarssjef Sverre Diesen har blant annet sagt at «jeg synes kanskje musikkorpsene har gått litt vel langt i retning av å leve sitt eget liv på utsiden av Forsvaret». Rian i MFO synes ikke beskrivelsen treffer:

– Jeg har fulgt korpsene gjennom 30-40 år, og de har endret hele sin måte å jobbe på i denne tiden. De er blitt en mye mer integrert del av Forsvaret. En ting er de interne oppgavene. Men de er også blitt flinkere til å fronte Forsvaret som en samfunnsaktør.

Rian tror kuttene vil få ringvirkninger:

– 63 stillinger høres ikke mye ut, men det er faktisk 20 prosent av alle faste musikerstillinger i Norge. Med korpsene forsvinner også viktige arenaer for andre musikere i Norge. Dessuten forsvinner viktige brikker i den norske korpstradisjonen. Norge har i dag 2.000 skolekorps, og det er med utgangspunkt i Forsvarsmusikken at den norske korpskulturen er bygget opp.

OLAV EGIL AUNE KOMMENTERER STATSBUDSJETTET: – Kultur er ingen fabrikk

Etterlyser beslutningsgrunnlag

Åse Kleveland mener kuttforslagene burde ventet til etter at Forsvarets langtidsplan var blitt behandlet av Stortinget. Hun etterlyser et bedre politisk diskusjons- og beslutningsgrunnlag.

– Siden den forrige Stortingsmeldingen kom for syv år siden, foreligger det kun en McKinsey-rapport som vurderer dette. Men der sier McKinsey selv at de verken har kompetanse til å vurdere verken samfunnsnytten eller det musikkfaglige, påpeker hun.

Langtidsplanen skal etter planen behandles av Stortinget‪ 15. november‬.

– Hvorfor foreslår regjeringen kuttet før langtidsplanen har vært politisk behandlet?

– Dersom Stortinget beslutter endringer i noen av forslagene i langtidsplanen, vil dette også kunne få konsekvenser som kan fanges opp i budsjettet for 2017. Regjeringens ambisjon om å omorganisere Forsvarets musikk innen utgangen av 2017 ligger fast, skriver politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet Audun Halvorsen i en e-post til Vårt Land.

«Hvis vi ikke har kunsten, hva har vi da å kjempe for?»

Om to år feirer Forsvarsmusikken 200 år, men den har røtter helt tilbake til 1600-tallet. Den gang gikk musikkorpsene i felttog og blåste til angrep, og de trøstet soldater når de kom tilbake.

– Men for den operative kampkraften har forsvarsmusikken i dag lite å si, sier sosialantropolog ved Forsvarets forskningsinstitutt, Tone Danielsen.

Rituell funksjon

Hun har tatt doktorgrad på kultur i Marinejegerkommandoen. Og påpeker at det ikke lenger er slik at musikere er i førstelinjen.

Men de har fortsatt en funksjon:

– Korpsene er en viktig del av alle ritualene i Forsvaret. Når Stabsskolen starter skoleåret er stabsmusikken der. Når det er medaljeseremonier er det ofte et musikkorps til stede. Og Kongens Garde gjør langt mer enn å marsjere opp Karl Johan på 17. mai og spille marsjer de er vaktsoldater, sier Danielsen

LES OGSÅ: Hvem har makt til å endre ritualer?

– Ekstravagant

Gjentatte ganger har forsvarsmusikken vært gjenstand for kuttforslag i budsjettdiskusjonene.

– I budsjettdiskusjoner skal alle steiner snus i Forsvaret, og da må ledelsen prioritere det som er kjerneoppdraget. Det er å forsvare landet, og musikkorps er ikke en del av kjernefunksjon. Å holde seg med musikkorps blir av mange sett som noe ekstravagant, sier hun.

Ikke kjerneoppdrag

Men hun mener også diskusjonene preges av at forsvaret i dag evalueres etter en bestemt form for måloppnåelse:

– De måles på om de klarer å holde budsjettene, og i likhet med andre områder i samfunnet blir kunsten gjerne den budsjettposten som først strykes. Musikkorpsene er en liten del av Forsvarsbudsjettet, som ofte trekkes frem.

Selv om kunst ikke er Forsvarets kjerneoppdrag, betyr det ikke at musikk og kunst er uviktig, synes hun.

– For hva er det vi forsvarer? Som Churchill sa: «Hvis vi ikke har kunsten, hva har vi da å kjempe for?» Så må det være en politisk diskusjon om det er riktig at en så viktig del av norsk kunst- og kulturliv skal gå over forsvarsbudsjettet, sier Danielsen.

LES OGSÅ: Hun er dirigent og på makttoppen