Forsvarer plattform uten kristenarv

For første gang omtaler statsministeren selv tematikken som har skapt debatt etter at det blågrønne regjeringsprogrammet ble lagt frem.

«Ytterliggående, sekulær», smalt det fra KrF-leder Knut Arild Hareide da det viste seg at Jeløya-erklæringen ikke hadde tradisjonelle henvisninger til kristen kulturarv i samfunnet.

– Det er jeg ikke enig i, sier Solberg til Vårt Land.

I går redegjorde hun for regjeringens erklæring i Stortinget. Og det vanket ingen forsikring om kristen-humanistisk arv eller ord om livssynets plass.

LES OGSÅ: Menneskeverd må først i biopolitikken

Hareide lyttet

KrF-leder Knut Arild Hareide bekreftet at han lyttet litt ekstra etter noen mer verdiladde ord fra statsministeren i stortingstalen:

– For jeg tror hun har fått med seg debatten om verdigrunnlaget i regjeringserklæringen. Men jeg registrer at den muligheten valgte hun ikke å bruke i talen, sier Hareide og legger til:

– Solberg er en politiker som er opptatt av dette, og jeg har tiltro til henne på dette feltet. Men fremover vil KrF ha skarpere blikk mot regjeringen i denne typen saker.

Rødgrønne ord

I den forrige plattformen fra Høyre/Frp alene, het det at «Regjeringens verdiforankring vil ligge i den kristne og humanistiske kulturarv». I den blågrønne – der Venstre er med – har slike ord falt ut. Der heter det til at «den enkeltes livssyn er et personlig anliggende og at staten verken skal diskriminere eller favorisere livssyn».

– De rødgrønnes versjon var bedre, uttalte KrF-lederen i Vårt Land.

For i de rødgrønne erklæringene het det at regjeringen ville ta med seg «grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon».

LES OGSÅ: De blågrønne kan møte veggen i Stortinget

Erna: «Det gjennomsyrer»

Selv mener statsministeren at regjeringen uansett viderefører kristen-humanistiske tradisjoner i regjeringsplattformen. Selv om det ikke sies rett ut.

– Hva sier du om at erklæringen har blitt stemplet «ytterliggående, sekulær»?

– Det er jeg ikke enig i. Mye av det jeg siterte nå i redegjørelsen, om tilliten til enkeltmennesket, springer jo ut av en kristen kulturarv, svarer statsministeren og fortsetter:

– Hvis du går igjennom innfallsvinkelen vår til politikk, så gjennomsyres den av det vi har tatt med oss fra den kristne og humanistiske kulturarven i det norske samfunnet, uten at vi sier «kristen-humanistisk kulturarv».

– Men er det ikke et tradisjonsbrudd dette ikke står tydelig i erklæringen?

– Nei, jeg vet ikke om at dette er noe brudd. Arven gjennomsyrer jo likevel.

LES OGSÅ: Metoo styrket Støre internt

Individet

I et nyttårsintervju med Vårt Land gjestet Solberg fjorårets reformasjonsjubileum og at dette minner oss om hvordan mennesker fikk et selvstendig forhold til Gud. Hun mente at den norske lekmannsbevegelsen historisk har «bidratt mye til likeverd og at enkeltmennesker kan ta sine egne og frie valg».

I gårsdagens redegjørelse fra Solberg ble hyppig vektlegging av individets rolle et fundament:

– Frie og selvstendige mennesker utløser innsats og skaperkraft. Et godt samfunn og gode fellesskap skapes nedenfra. I familiene. På arbeidsplassene. Og i de frivillige organisasjonene, sa Solberg.

Nytt om innvandring

I forrige periode lød parolen «streng og rettferdig» om innvandringspolitikken. Nå omtaler Solberg den som «en restriktiv, rettssikker og ansvarlig innvandringspolitikk».

– «Rettssikker» brukes nå i stedet for rettferdig, forklarer Solberg.

– For Venstre var det viktig å få inn ordet rettssikker. Og «restriktiv» er mer beskrivende enn «streng». Også Venstre er for en restriktiv innvandringspolitikk, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.