Nyheter

Første gudstjeneste på to år etter IS-invasjon

I august 2014 stilnet kirkeklokkene i Qaraqosh, da IS-styrker rykket inn og jaget innbyggerne på flukt. Søndag kunne igjen kristne feire gudstjeneste i den nordirakiske byen.

Det var den første gudstjenesten i Qaraqosh på over to år, etter at ekstremistgruppen Den islamske staten (IS) ble drevet ut av den irakiske hæren i forrige uke. Byen er også kjent under navnet Bakhdida.

Kirkeklokken borte.

Heller ikke søndag lød kirkeklokkene for den lille gruppen kristne som kunne feire nattverd i Den ubesmittede unnfangelseskirken, katedralen som tidligere kunne samle opp mot 3.000 mennesker til gudstjeneste.

Store deler av kirken og inventaret er rasert og brannskadet av IS. Orgelet er knust, klokketårnet ødelagt og kirkeklokken tatt ned og fjernet.

På en rommelig gårdsplass bak kirken har IS satt opp mannekengdukker som mål for skytetrening. På bakken ligger ammunisjonsrester og -emballasje.

LES OGSÅ: Halvparten av USAs kristne føler seg forfulgt

Feiret nattverd.

– Etter to år og tre måneder i eksil, feiret jeg nettopp nattverd i katedralen som IS ønsket å ødelegge, sier Yohanna Petros Mouche, den syrisk-katolske erkebiskopen i Mosul til nyhetsbyrået AFP.

Mouche flyktet til sin fødeby Qaraqosh etter at storbyen Mosul drøye tre mil unna ble erobret av IS i juni 2014. I Mosul fikk innbyggerne tre valg fra den ekstremistiske sunnigruppen: Betal en skatt, omvend dere til islam, eller bli drept ved sverdet.

Etter hvert tok IS også over den kristne byen Qaraqosh med rundt 50.000 innbyggere. Totalt ble 120.000 kristne og andre minoriteter drevet på flukt fra byen og områdene rundt.

De flyktet fra noen av verdens eldste, kristne samfunn, der en variant av arameisk – språket Jesus brukte – fortsatt er i bruk. Flesteparten søkte tilflukt i den autonome, kurdiske regionen. Også i Syria har IS gått hardt fram mot kristne, sjiaer og andre religiøse minoriteter.

LES OGSÅ: I fakkeltog for forfulgte kristne

Etter to år og tre måneder i eksil, feiret jeg nettopp nattverd i katedralen som IS ønsket å ødelegge.

Yohanna Petros Mouche, syrisk-katolsk erkebiskop

Omfattende hærverk.

Søndagens gudstjeneste hadde noen titalls kristne deltakere, inklusive flere som kjempet i militser for å gjenerobre byen fra islamistene. De fant en kirke i dårlig forfatning:

Flere statuer er blitt halshugget, og gulvet er fortsatt dekket av aske fra en brann jihadistene startet da de trakk seg tilbake fra byen. På veggene er det IS-graffiti, og på gulvet ligger forbrente salmebøker. Ved det skadde klokketårnet er det reist et improvisert trekors etter at byen ble gjenerobret.

– De brukte alt mot oss. De skjøt mot oss, de sendte bilbomber, selvmordsangripere. Til tross for dette, er vi her, sier en av kirkegjengerne til AFP.

Kristen eksodus.

Den kristne minoriteten har minket dramatisk i Irak etter at Saddam Hussein ble fjernet av amerikanskledete invasjonsstyrker i 2003. Den gang ble det anslått at det var 1,5 millioner kristne i landet. I dag er bare noen få hundre tusen tilbake.

– Vår oppgave nå er å fjerne alle levninger etter Daesh (IS). Det omfatter å fjerne oppvigleri, atskillelse og konflikter som gjorde oss til ofre, sa den syrisk-katolske erkebiskop Mouche under søndagens gudstjeneste.

Han etterlyser en mentalitetsforandring med slutt på de kraftige politiske og sekteriske motsetningene som har skapt dype splittelser i samfunnet.

LES OGSÅ: Stilling ledig: Norges mann i kampen mot trosfølgelse

Erkebiskop tilbake.

Blant de mange som måtte rømme fra storbyen Mosul da IS inntok byen i juni 2014, var den syrisk-ortodokse erkebiskopen Nicodemus Daoud.

I forrige uke kunne han endelig dra tilbake til den frigjorte, kristne landsbyen Bartella for å se hvordan det sto til med byen og kirkene. Sammen med andre biskoper og prester var erkebiskop Daoud samlet til bønn i en av flere kirker i den kristne byen.

Ødelagte kirker.

– Det var godt og trist på samme tid. Godt å være tilbake, men trist at kirkene i stor grad var ødelagt og nedbrent. Heldigvis var de gamle manuskriptene der fortsatt, og vi tok dem med oss, fortalte han etterpå i en telefonsamtale med den norske organisasjonen Stefanusalliansen.

Erkebiskopen sier at det nå trengs omfattende hjelp fra det internasjonale samfunnet til gjenoppbygning av de kristne landsbyene, samt beskyttelse for de kristne slik at sikkerheten blir god nok til at de kan vende tilbake når Mosul og Ninivesletten blir frigjort.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter