Kirke

– Forstår ikke at en brosjyre som snakker til folk kan oppfattes som defensiv

Kommunikasjonsbyrået Geelmuyden-Kiese svarer på kritikken mot Den norske kirkes valgbrosjyre.

– Med denne brosjyren ønsker vi å nå de som ikke er så aktive, men som vil ha kirken som en varm møteplass i sitt lokalmiljø. Vi ønsker å forklare dem at å stemme er et signal om at det er viktig at kirken er der, sier Geir Ove Harnes.

Han er kundeansvarlig i kommunikasjonsbyrået Geelmuyden-Kiese (GK), som er ansvarlig for Den norske kirkes kampanje «Rom for deg», og som også har utarbeidet tekstene på kirkevalgsbrosjyren som nå er sendt ut til 3,1 millioner stemmeberettigede kirkemedlemmer.

– Brosjyren er en del av en større kampanje som rommer mange ulike tiltak og målgrupper. Kommunikasjon skal berøre  og skape engasjement. Slik sett er vi på god vei. Målet er å få flere til å stemme ved kirkevalget. Da måtte vi gå en ny vei, sier Harnes.

Brosjyren – som innledes med teksten «Hei du – lenge siden sist? – har fått mye kritikk på sosiale medier og i Vårt Land. Flere mener at brosjyren er defensiv og nærmest tar det for gitt at folk ikke går i kirken.

– Den norske kirke kan fremstå som en gammel og sur tante som sier «hvorfor kommer dere ikke oftere» når hun har besøk, uttalte sykehusprest Ane Kristin Koller Sundnes i Vårt Land tidligere denne uken.

I debattprogrammet Dagsnytt Atten torsdag diskuterte Kirkerådsdirektør Ingrid Vad Nilsen saken med sokneprest Marita Bjørke Ådland, som synes brosjyrene er «pinlige».

LES MER: Slår tilbake mot brosjyrekritikk

Visjonen. Nå forklarer Geir Ove Harnes i GK visjonen bak kirkevalgsbrosjyren.

– Med denne brosjyren ønsker vi å fortelle kirkens 3,1 millioner stemmeberettigede at å stemme ved kirkevalget er en tommel opp for at kirken er der. De aller fleste går ikke i kirken hver søndag, men bruker den ved livets viktigste øyeblikk som dåp, konfirmasjon eller bryllup. Da er det viktig at de forstår at en stemme i kirkevalget er den enkeltes stemme for kirkens plass i det norske samfunnet. At vi vil ha den der - som en åpen kirke med rom for alle.

GK gikk inn for en forside som talte tydelig og direkte til folk, fordi kirkevalget er en unik mulighet for kirken å snakke til sine medlemmer direkte, forteller Harnes.

– Folk vet hva kirken står for. Det viktige nå var å få dem til å forstå hvorfor de bør bruke stemmeretten.

LES MER: – Jeg forstår ikke helt at brosjyren kan oppfattes på den måten, sier Ingeborg Dybvig i Kirkerådet

«Bare for de aktive.» – Hvordan testet dere ut formuleringene, og hvilken respons fikk dere?

– Undersøkelser fra siste kirkevalg viste at folk kjente til kirkevalget, men ikke forstod hvorfor de skulle stemme. Den viktigste grunnen til å stemme ved sist kirkevalg var at kirken var en viktig faktor i det norske samfunnet, svarer Harnes.

Han forteller at mange respondenter mente at kirkevalget bare var for de aktive i menigheten.

– Vi ønsker å vise at å stemme ved kirkevalget er en stemme for kirken som en viktig aktør i det norske samfunnet og at din stemme kan bety noe, og at de opplever kirken som relevant i sine liv.

Derfor ønsket GK å utforme en brosjyre som kommuniserte at «den enkeltes stemme betyr noe, selv om du kanskje ikke går i kirken hver søndag», forteller Harnes.

– Hovedutfordringen er jo at folk ikke forstår hvorfor de skal stemme, men setter pris på at kirken er der når de trenger den, sier han.

– Forstår du at noen opplever brosjyren som fremmedgjørende, anklagende eller defensiv?

– Teksten er det motsatte av anklagende. Vi sier jo at det er helt OK om du bare bruker kirken nå og da eller hver søndag. Det viktige er at å stemme er å vise at du ønsker kirken skal være der.

Ikke imponert. Jan Størksen, tidligere markedssjef i Frelsesarmeen, er derimot langt fra imponert over kommunikasjonsarbeidet GK og Den norske kirke har gjort.

– Jeg hadde håpet at Den norske kirke hadde kommet lengre enn dette. Brosjyren griper ikke, og fremtvinger ingen lyst, og det er slike kampanjer avhengige av. «Jeg burde vel» er følelsen man får av denne brosjyren. Og den følelsen får ikke folk opp av sofaen, sier Størksen.

Han er kjent for å ha utviklet Frelsesarmeen som merkevare i den norske befolkningen – gjennom blant annet «Håp i ei gryte» og «Suppe/såpe/frelse» – noe han også mottok Kommunikasjonsprisen for.

LES MER: «Eg skjønar ikkje at det er mogleg å senda ut ein slik brosjyre i 2019»

Må skape engasjement. Størksen sier han skulle ønske at Den norske kirke heller hadde benyttet millionene i portokroner på å «lage begeistring, en varme og tro på et fellesskap en ønsker å være en del av».

– Her virker det som om kirken er et sted vi går når vi sliter og møter motbakke i livet. Og det skal jo kirken være. Men den skal også være for dem som ønsker seg et fellesskap lokalt, sier han.

– Men brosjyren nevner vel nettopp kirkens rolle i lokalsamfunnet?

– Ja, men på en byråkratisk måte. Det mangler troverdighet, og det mangler begeistring. Selv om man sier alt det riktige, behøver det ikke å bli riktig likevel. Denne brosjyren smaker av at «administrasjonen har tenkt», og det virker hjemmesnekret, sier Størksen.

– Men Den norske kirke har tross alt fått hjelp av GK?

– Det er ingen likhetstegn mellom å hyre inn dem og å få god kommunikasjon. For dette brenner ikke nok, det er for flatt og lite engasjerende. Dette kunne ethvert byrå fått til, uten å ha blitt gitt bakgrunnsinfo engang, svarer Størksen.

Les mer om mer disse temaene:

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke