– Når helbredelse og profeti gis fokus, kommer raskt kritikk om ureflektert praksis og teologi. Noen ganger kanskje med rette. Vi har hele tiden ønsket å jobbe grundig med dette, slik at frimodig praksis og grundig forståelse får gå sammen, sier hovedpastor i IMI-kirken, Egil Elling Ellingsen.

Det ble mye bråk da det i fjor sommer ble kjent at Acta bibelskole og IMI-instituttet hadde opprettet to nye linjer for sine studenter: Helbredelseslinjen og profetilinjen.

Forskning

To av lederne på de to kontroversielle linjene skal nå skrive doktorgrad på VID vitenskapelig høgskole om nettopp disse to emnene. Mens Hanne Therese Loftesnes skal undersøke teologien bak praksisen med bønn for syke, skal Bjørn Wang, som er leder av IMI-instituttet, forske på forholdet mellom Bibelen som Guds åpenbaring og profetiske budskap.

Både Loftesnes og Wang skal samtidig arbeide på Acta bibelskole og IMI-instituttet. IMI-kirken finansierer forskningen.

– At vi bygger opp en slik kompetanse vil være viktig blant annet for ACTA Bibelskole og IMI-Instituttet, sier hovedpastor Ellingsen.

LES OGSÅ: Får statsstøtte for utdanning i helbredelse og profeti

Teolog

– Jeg skal undersøke helbredelse og helbredelsespraksiser i ulike menigheter utenfor Norge. Jeg er teolog og ikke lege, så målet mitt vil være å studere hvordan helbredelsestenkningen påvirker menigheten som helhet, forteller Hanne Therese Loftesnes.

Hun skal altså hverken forske på hvorvidt helbredelse fungerer, eller om ulike menigheter driver helbredelsespraksis på «riktig» måte.

Hun har valgt å gjøre felt­studier i utlandet for å kunne analysere fenomenene på avstand. I Norge ville hun vært for inhabil, mener hun.

Offensiv

Loftesnes er leder på helbredelseslinjen på Acta bibelskole. IMIs fokus på helbredelse og profeti har høstet mye kritikk. Mange, inkludert daværende biskop Ivar Braut og tidligere indremisjonsleder Karl Johan Hallaråker, reagerte sterkt da det ble kjent at Utdanningsdirektoratet hadde godkjent helbredelseslinjen og profetilinjen, slik at elevene kunne få studiestøtte for å gå der.

Kritikk

Denne kritikken har vært en av grunnene til at Loftesnes ønsker å skrive doktorgrad om helbredelsespraksiser. 

– Jeg ønsker å arbeide grundig med det vi driver med på IMI, derfor vil jeg gjøre dette temaet til gjenstand for forskning. Helbredelse og profeti er vanskelige størrelser å håndtere, og mange opplever nok at disse tingene utføres på en for overfladisk måte. Vi må vite hva vi gjør, sier Loftesnes. 

Hun håper doktorgraden skal hjelpe henne til å «gå frem med visdom» i ledelsen av helbredelsesskolen. 

Nådegave

– Men det kan vel kanskje også komme kritikk fra dem som mener at helbredelse er noe intuitivt og spontant – en gave fra Gud – og at det derfor ikke er nødvendig å forske? 

– Jeg tror noen har fått evnen til å helbrede eller å profetere som nådegave. Men det som kjennetegner IMIs tanke om helbredelse, er at det er en naturlig del av det kristne livet. Alle kan høre Guds stemme og be for syke, sier hun. 

Å forske på hvordan dette funker i praksis, kan være med på å ufarliggjøre og gjøre begreper som profeti og helbredelse lettere tilgjengelig, håper Loftesnes. 

– Vi har over tid løftet fram disse sidene ved kirkens liv både i menigheten og på våre skoler. Vi ønsker å jobbe grundig både med praksis og teologi, slik at flere kan kjenne trygghet på å forholde seg til og praktisere. Forskningen er en videreføring av dette, som vi lenge har ønsket å få til, sier Egil Elling Ellingsen.