Former ledere over vaffelprat

Gjennom nesten ti år har religiøse ledere med utenlandsk bakgrunn samlet seg jevnlig på Det teologisk Fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo. På kurset «Å være religiøs leder i det norske samfunnet» er det samtaler om spørsmål som verdikonflikter står på timeplanen. Som hva man skal gjøre når egen tro og lære kolliderer med storsamfunnet.

Målet til primus motor Oddbjørn Leirvik er å åpne opp rommet for samtalen religioner imellom. Likevel har teologiprofessoren i alle år sagt nei til henvendelser fra medier som vil kikke inn. Under slike samtaler, er lukkede rom avgjørende for at deltakerne skal kunne snakke fritt, mener Leirvik.

LES OGSÅ: Vårt Land har sporet religiøs makt – les hvordan vi har jobbet her

Lærer å balansere

Det er derfor til foredrag og samtaler over lunsjbordet, fremfor de mer personlige samtalene, Leirvik og kursdeltakerne nå åpner døra for Vårt Land.

Årets kursdeltakere er det femte kullet. I løpet av seks todagers-samlinger over halvannet år, diskuterer de seg gjennom utfordringene de møter i egne trossamfunn.

Diskusjonen går fritt over lunsjen på kurset. – Vi har lært om verdier, dialog, toleranse, hensyn til kvinners rettigheter og menneskerettigheter, forteller Nasir Ali fra moskeen Minhaj-Ul-Quran International Oslo. Foto: Erlend Berge

To samlinger gjenstår før kurset er gjennomført. Men deltakerne er allerede klokkerklare på at kurset styrker deres lederskap.

– Vi trenger erfaring i å balansere hensynet til egne kulturer med norsk samfunn og lovverk. Allerede da jeg leste om kurset, skjønte jeg at jeg ville bli rustet til det her, sier kursdeltaker Akmal Ali.

Han opplever at det kan være krevende å være religiøs leder i Norge med annen tro. Senest i januar fikk han kjenne det på kroppen. Som styreleder og sjefsimam i Posebyen i Kristiansand, så han seg nødt til å gå ut mot sin imam-kollega Abdikadir Mahamed Yussuf. Han skapte mediestorm etter å ha rådet muslimske barn til å avstå fra å delta i bursdagsfeiringer.

Hensyn til kvinner

I den fredeligere settingen på TF har Ali benket seg rundt lunsjbordet i kantina, sammen med et titalls andre mannlige og én kvinnelig religiøs leder. Smørbrød og vafler med rømme står på menyen før neste programpost.

Ved siden av han sitter Nasir Ali fra moskeen Minhaj-Ul-Quran International Oslo. Imamen og generalsekretæren oppsummerer kjapt det han ser som kursets kjerne:

– Vi har lært om verdier, dialog, toleranse, hensyn til kvinners rettigheter, menneskerettigheter og hvordan man kan skape balanse når man er uenige med andre, sier Ali.

Han mener de som ledere bærer et viktig ansvar, i kraft av å ha mange som lytter til dem.

– Da må vi bevæpne oss akademisk, med kulturelle verdier som kommer fra Norge.

LES OGSÅ: Dobler støtten til religionsdialog

Ringvirkninger

At Ali, Ali og resten av deltakerne blir gitt en slik utrustning, er ingen selvfølge. Initiativtaker Leirvik kan ta mye av æren.

Religionsdialog-kurset startet han på TF i 2006, men dialogengasjementet hans har langt lengre røtter.

De første spirene ble sådd da han som ung prest begynte å jobbe i Paulus kirke på Grünerløkka i Oslo i 1984. Her hadde det vokst frem et svært multireligiøst miljø, med nyåndelighet på fremmarsj, sterke innslag av humanetikk i skolen og små husmoskeer i ombygde leiligheter og næringsbygg.

En av dem lå 50 meter fra Leirviks kirkedør. Han banket på.

– Jeg kunne jo valgt å overse det religiøse mangfoldet. Men jeg ble nysgjerrig og tenkte det ville være godt for lokalsamfunnet å utvikle dialog, forklarer 65-åringen, 30 år senere.

LES OGSÅ: Vil satse offensivt på religionsdialog i Den norske kirke

Båret frukter. På 80- og 90-tallet vokste dialogsamarbeidet frem parallelt på flere kanter: mellom kirker og moskéer på østkanten av Oslo, på Nansenskolen på Lillehammer, og gjennom minoritetsalliansen mot kristendomsfaget i skolen, som senere ble Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).

Leirvik var involvert på flere av disse stedene. Gjennom årene har han opplevd en rivende utvikling i interessen for tverreligiøse samtaler om tro.

Teologiprofessor og kurskoordinator Oddbjørn Leirvik (f.v.) tar en luftepause med deltakere på kurset «Å være religiøs leder i det norske samfunnet» utenfor Det Teologiske Fakultet ved Universitetet i Oslo. Foto: Erlend Berge

Et søk i mediearkivet Retriever er talende. Før 1994 hadde ordet «religionsdialog» ett eller ingen treff årlig. I 2011 ble det skrevet om religionsdialog nesten hver tredje dag.

– I 1984 fantes ingen ordnet kontakt mellom myndighetene og tros- og livssynssamfunnene. I dag er situasjonen en helt annen. Særlig etter opprettelsen av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, sier Leirvik.

LES OGSÅ: Skal få ungdommer til å snakke om tro

Makten i Samarbeidsrådet

STL – paraplyorganisasjonen som ble etablert i 1996, har fått en sentral rolle i det politiske Norge. 14 medlemsorganisasjoner møtes jevnlig om aktuelle religionspolitiske saker. Møteplassen har blitt en selvstendig maktfaktor i seg selv. I dag tar myndighetene få beslutninger om religion, integrering, terror- og ekstremismebekjempelse, uten å konsultere STL.

Både hos myndighetene og blant tros- og livssynssamfunnene oppfattes Rådets eksistens som vinn-vinn: Politikere og forvaltning får forankret beslutningene formelt på bakkenivå, mens mindre trossamfunn gis en ny plattform og mulighet til å føre saker helt til topps i politikken.

LES OGSÅ: Dialog om klima fører religiøse ledere sammen

Personlig motiverte

Den rene dialogen, som ikke skal føre til politiske vedtak, men skaper prosesser i deltakerne selv, er minst like viktig, mener Leirvik.

Det merker han ikke minst på responsen fra deltakerne selv.

– Det har ikke vært noe problem å fylle plassene på hvert kull. Vi har kunnet spille på en sterk, personlig motivasjon hos deltakerne.

En ekstern rapport utført etter første kursrunde, konkluderte med at kurset hadde ført til myndiggjøring av de religiøse lederne. Rollebevisstheten var større.

LES OGSÅ: Kongen og dronningen inviterte 14 tros-og livssynssamfun på middag

Leirviks makt?

Denne høsten kan Leirvik feire tiårsjubileum for sitt dialog-hjertebarn.

Som hovedansvarlig for kurset har han formet religiøse ledere i ti år. I tillegg har han initiert og deltatt i en rekke religionsdialogfora og sitter fremdeles i tverreligiøse dialoggrupper.

Mener han selv han har makt?

– Jeg syns ikke maktbegrepet er så nærliggende. Men det er klart at når man tar nye initiativ og vekker interesse og oppslutning, så har man jo innflytelse. Jeg vil heller bruke begrepet innflytelse, sier Leirvik.

Han mener det da mest av alt er institusjonen Det teologiske fakultet som har innflytelse, fremfor ham som person. Sammen med andre miljøer på universitetet som har vært med på å forme kurset.

LES OGSÅ: Leste fra Koranen i Nidarosdomen

Vil endre seg

Tallene snakker for seg: Fra kurset startet i 2006 og til nå, har rundt hundre religiøse ledere deltatt. Fra kristen-ortodokse til muslimske forsamlinger, kvinner så vel som menn.

Og sannsynligvis har mange, mange flere blitt påvirket.

Som imam Nasir Ali sier:

– Verdiene jeg lærer her, tar jeg med meg. Jeg holder foredrag og er spesielt opptatt av å nå de unge, sier Ali.

Akmal Ali, imam i Posebyen i Kristiansand, mener han får stort utbytte av kurset. Foto: Erlend Berge

Han legger til:

– Jeg kan si helt klart at vi vil endre måten vi driver organisasjonen vår på etter dette kurset.

Tidslinje for religionsdialog i Norge

1985: Nansen-skolen på Lillehammer tar initiativ til å mykne opp frontene mellom det da sterkt religionskritiske Human-Etisk Forbund og Den norske kirke, ved å invitere til samtaleforumet Livssynskolen.

1992: Kontaktgruppe mellom menigheter fra både kristen og muslimsk side etableres. Islamsk Råd Norge etableres siden delvis som respons på dette initiativet.

1992-1993: Samtaleforum ved Nansen-skolen med representanter fra Den norske kirke, Den katolske kirke, Metodistkirken, Human-Etisk Forbund, Islam, Det Mosaiske Trossamfunn, Baha'i-samfunnet, hinduismen, sikhismen og buddhismen.

1996: Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) oppstår. Det springer ut fra minoritetsalliansen Livssynsfrihet i skolen – en aksjon mot det utvidede faget Kristendomskunnskap i skolen som kom i 1995.

1995-1997: Dialogprosjekt med Alternativt Nettverk, Baha'i-samfunnet. Den katolske kirke, Den norske kirke, Den ortodokse kirke, Norges Frikirkeråd, Human-Etisk Forbund, islam, jødedommen, buddhismen og sikhismen i regi av Nansen-skolen, og med felles rappport med anbefalinger til myndighetene.

2006: Kurset «Å være religiøs leder i Det norske samfunnet» starter opp på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

2007: Den første felles-erklæringen om religiøse spørsmål: Kristne og muslimer går sammen om erklæring om retten til å skifte religion. Erklæringer om vold i nære relasjoner og ekstremisme har kommet siden.

2016: Høsten 2016 startet første runde av utdanningsprogrammet Dialogpilotene, i regi av Human-Etisk forbund, Det teologiske fakultet ved UiO, Kirkelig Dialogsenter og tre muslimske organisasjoner. Ferdig utdannede dialogpiloter skal ut i skoler og ungdomsmiljøer og undervise i tros- og livssynsdialog.

[ Saken er skrevet i forbindelse med Vårt Lands prosjekt Maktkartet – en liste over de 100 mektigste på tros- og livssynsfeltet. Se hele listen og mer om prosjektet her. ]