Religion

Forkynner lydighet og renhet for 3000 ungdommer

«Lydighet», «rent hjerte» og «ekte liv» preger årets program på ungdomskonferansen Impuls. – Det sterke språket kan sette ungdom under press, mener religionssosiolog.

– Målet vårt er at man skal leve hele liv der Gud er med i absolutt alle beslutninger, sier Maria Kogstad (24).

Hun er en av foredragsholderne på årets Impulskonferanse, en ungdomskonferanse i regi av den karismatiske IMI-Kirken som forrige helg ble avholdt i Stavanger, og i helga avholdes i Trondheim – der i regi av Salem.

Kallet til nord

Kogstad skal sammen med venninnen Marie Pladsen (22) holde seminar om «Å leve ekte liv». De to jentene forlot i høst familie, venner og hjemby for å flytte til Mo i Rana med et team for å vise byen Guds kjærlighet.

– Jeg hadde egentlig sagt nei til å være med, men da jeg var på besøk falt tilfeldigvis de andre planene mine. Det endte med at jeg valgte å bli, forteller Kogstad.

De to jobber først og fremst i Familiekirka som er menigheten teamet stiftet, i tillegg til hver sin deltidsjobb. Selv om de nå har funnet seg til rette, innrømmer de at å leve ut kallet sitt ikke alltid er like enkelt.

– Det har vært skikkelig tøft på mange måter, men alt kommer tilbake til at man må stole på Gud og ha tillit til lederne sine. Det blir på en måte som en overgivelse, forklarer Pladsen.

LES OGSÅ: Får statsstøtte for utdanning i helbredelse og profeti

Identitet

Årets tema for Impuls er «ID». I fjor var temaet fryktløshet.

– Temaet i år er en slags forlengelse av fjorårets. Hvis frykten forsvinner, hva står vi egentlig igjen med? Det er da identiteten i troen og Jesus blir så viktig, forklarer Christian Vaage, som er leder for programinnholdet på konferansen i Trondheim.

Han har invitert jentene fra Mo i Rana.

– Med sine erfaringer tenker jeg at de kan prate bra om hvordan vi formes av forventninger fra oss selv, fra andre og fra Gud. For noen kan det å følge et kall være en usunn opplevelse, kanskje på grunn av en forventning fra andre kristne rundt. Mens for andre er det kjempefint, og handler kun om ens egen relasjon til Gud.

Krav

Religionssosiolog ved Universitetet i Agder, Ida Marie Høeg, har blant annet sett på forholdet mellom barn, ungdom og religion.

– I den kristne kulturen har det å bli kallet og vekket i ung alder vært vanlig. Dette er nok oppsiktsvekkende i våre dager fordi det appellerer i så stor grad til å ta et radikalt religiøst valg med konsekvenser for hele livet.

Samtidig ser hun at å få et kall og følge det viser at religionen er viktig og krever en forskjell – noe hun tror appellerer til unge mennesker.

– Men en streng oppfatning av nødvendigheten ved å ta et endelig valg bryter også med tanken om at Gud er raus og tolerant. Det er ikke nødvendigvis sånn at man greier å leve opp til slike strenge krav til tro og livsførsel. Kravene gjør også at fallhøyden blir stor.

LES MER: – Hvem har makt over barns tro?

Ingen fasit

Maria Kogstad og Marie Pladsen er opptatt av hvordan ungdom opplever at Gud prater med dem.

– Vi tenker at alt som har med relasjonen med Jesus å gjøre skjer fra innsiden. Da har det ikke så mye å si hva vi står og forteller. Vi skal legge til rette for at de skal få møte Jesus, forklarer Pladsen.

Blir det ikke et sterkt press på å oppleve noe da?

– Jo, men man vet aldri hvordan noen vil oppleve å møte Gud. Noen begynner å gråte, noen ler, noen rister. Det viktige å formidle er at det er ingen fasit, men at Gud har kontroll, svarer Kogstad.

Autoriteter

Ifølge religionssosiolog Høeg er et viktig kjennetegn ved unge menneskers religion at de subjektive erfaringene er i forgrunnen.

Hun ser en tendens til at unge religiøse stadig går imot de tradisjonelle autoritetsstrukturene.

– Balansen mellom å vekke ungdommens interesse for religiøse autoriteter som Skriften og foreskrevne måter å leve på, og samtidig ivareta det sterke behovet for å finne sin egen vei og retning, må være vanskelig. Det må være krevende for arrangørene å ta utgangspunkt både i individualistisk orientering og lydighet.

Et av seminarene på Impuls i Stavanger kalles «Mirakler, lydighet og et rent hjerte». Høeg mener at slik tematikk skaper en fare for at ungdom kan bli utsatt for press.

– Måten de reklamerer på har et veldig sterkt språk og de tar i bruk sterke virkemidler. Det er veldig moderne og tidstypisk at man har et krav til autensitet, men det kan også føre til en opplevelse av at man ikke er ren, ekte eller god nok.

LES OGSÅ: Får kritikk for å vektlegge synd

Barn

Benedikte Kyvik var lenge aktiv i ulike karismatiske miljøer før hun brøt ut i voksen alder. Nå holder hun foredrag om «De glemte barna i kristne miljøer».

– Det å forholde seg til et lydighetsbegrep er veldig farlig. På slike konferanser foregår det ofte en veldig sterk forkynnelse som de unge føler de må leve opp til. Men en tenåring vil ikke klare det, selv om de tror at de vil.

Hun er opptatt av at tenåringene som deltar på slike konferanser først og fremst er barn, ikke små voksne – slik hun opplever at de kan bli behandlet.

– De må fortsatt sees på som barn i en modningsprosess, der de ikke skal være lydige mot noe som helst på en slik religiøs måte. De har nok av regler allerede.

Thomas Wilhelmsen er leder for programinnholdet på Impuls i Stavanger, og innrømmer at det ligger et stort alvor i å holde konferansen.

– Det er med stor ærefrykt at vi får samle så mange mennesker som samtidig uttrykker tillit til oss. Vi er opptatt av å formidle at vår egen lidenskap går hånd i hånd med vår menneskelighet og utilstrekkelighet.

Sunn lydighet

Hvordan tenker dere når dere forkynner lydighet overfor unge mennesker?

– Sunn lydighet kommer når man har frihet, men samtidig innser at farsfiguren Gud vil oss bare godt, og noen ganger har bedre forutsetninger for å vite forskjell på rett og galt enn vi har. Da velger man lydighet, fordi man innser at det er et gode, ikke fordi det er påtvunget, svarer Wilhelmsen.

– Hvorfor tenker dere at budskap som dette fenger?

Vi opplever at den unge generasjonen er svært opptatt av å leve for mer enn personlige gevinster.

Kyvik mener flere religiøse miljøer må være mer forsiktig med tenåringene sine.

– En slik konferansehelg kan gi et skikkelig kick, men så kommer mandagen og man føler seg kanskje helt tom. Man blir helt utmattet etter en slik helg, og jeg er sikker på at flere vil gå rundt og late som, mens de egentlig har indre kamper de ikke tør å prate om.

LES MER: Vær menneske!

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion