– Folk tenker at det bare er en kebabsjappe, men innvandrerdrevne virksomheter er en vekstmotor, sier Nicolai Strøm-Olsen.
Sammen med Maria Amelie har han dykket ned i en lite kjent verden: gründerskap blant innvandrere og flyktninger.
Der fant de personlige historier og overraskende tall. Resultatet ble boka Grenseløse gründere.
· LES OGSÅ:– Dette kan politikerne gjøre for å skape flyktning-gründere
Europas fremtid
Vårt Land treffer de to forfatterne en kald høstformiddag i Oslo.
Her, som ellers i Europa, har innvandrere og flyktninger blitt møtt med en retorikk om at de må se å komme seg ut i jobb, mener Maria Amelie.
Etter å ha besøkt 20 land og intervjuet 250 mennesker sitter forfatterne igjen med et annet bilde av hva folk som flytter på seg bidrar med i samfunnet.
– Hva med innvandrere som skaper jobber, som ansetter innvandrere og nordmenn? Vi er avhengig av folk som tar en risiko og skaper arbeidsplasser. Over hele Europa ser vi at innvandrere tar sjansen, sier Maria Amelie.
· LES OGSÅ: Eritreere vant i tingretten - asyladvokat kritisk til at UNE ikke bøyer seg
Å legge forholdene bedre til rette for dette vil bidra til integrering og gi store, positive ringvirkninger for samfunnet, mener Nicolai Strøm-Olsen.
– Forskning fra Tyskland viser at innvandrerdrevne familiebedrifter bruker mer på forskning og utvikling enn tyskdrevne. De ansetter 50 prosent flere innvandrere, og de vokser raskere. Det betyr at de også ansetter tyskere. Innvandrere som driver en virksomhet tjener dessuten betydelig mer enn om de er fast ansatt. Det er et hopp inn i middelklassen, sier han.
Flyktningkrisen
Det var under flyktningkrisen at de to oppdaget at de gikk med samme bokidé. Det gikk ikke lang tid fra de møttes til de satt på flyet til Jordan for å undersøke hvordan hjelpeorganisasjoner jobber med gründerskap blant flyktninger.
Det ble en øyeåpner om hvor stor forskjell det utgjør om du er flyktning eller innvandrer.
– I Jordan var det en slående forskjell på innvandrere og flyktninger fra Syria. Innvandrerne startet bedrifter og kom i jobb. De som var flyktninger hadde mye større utfordringer og møtte veldig mange systemhindre, sier Maria Amelie.
· LES OGSÅ: Rafto-vinner: ‹Rart at rike Norge tar så få flyktninger›
Stabilitet
Flyktningene som kom fra Balkan til Norden på 1990-tallet er et levende eksempel på at dette også gjelder her, mener hun:
– En psykolog som har jobbet med temaet fortalte at de som kom til Norge raskt fikk beskjed om at alle ville få opphold. Da kunne de planlegge livet sitt fra dag én. I Danmark vurderte de derimot hver sak individuelt. I Norge er folk med bakgrunn fra Balkan blant de mest integrerte, i Danmark har de fortsatt problemer.
– Dere synes å snakke om ressurssterke mennesker. Mange flyktninger vil vel slite fordi de har måttet flykte?
– Norge er faktisk ganske gode på å hjelpe ressurssvake. Men klarer vi å avdekke de ressurssterke, så skaper det store ringvirkninger. I Sverige står innvandrerdrevne virksomheter for om lag 300.000 arbeidsplasser. I Tyskland har antallet ansatte økt fra 1,3 til to millioner fra 2015 til 2018, svarer Nicolai Strøm-Olsen.
Derfor er en av deres viktigste anbefalinger til Norge å satse mye sterkere på å kartlegge flyktningers kompetanse – og at flyktninger må få arbeids- og studietillatelse mye raskere.
· LES OGSÅ: Frivillige som reiser for å hjelpe flyktningar blir møtt med straffeforfølging
Ubyråkratisk
Egentlig burde Norge vært et land der både innvandrere og flyktninger «lykkes ekstremt godt», mener Nicolai Strøm-Olsen.
– Det er lett å starte en virksomhet her, det er lite byråkrati sammenlignet med for eksempel Tyskland og Nederland. Kapitalkravet for å stifte et AS er for eksempel lavere her. I Tyskland må du ha 250.000 kroner i egenkapital, i Norge 30.000, sier han.
Men også i Norge er det systemhindrene:
– Det tar fem til seks år fra flyktninger ankommer til de har fått dokumenter, blitt bosatt, fullført introduksjonsprogrammet og fått godkjent tidligere utdannelse. De får beskjed om at de ikke kan gjøre noe som helst uten å kunne norsk. I et slikt system omgås du mest andre innvandrere og får kanskje arbeidspraksis på lageret på Rema, sier Maria Amelie.
· LES OGSÅ: Kirka er viktig aktør i lokal integrering: - Stereotypiene mister sin kraft
– Avhengig av flaks
Det er ikke en oppskrift på å fremme skapertrang, mener forfatterne. Andre land har derimot introduksjonsordninger som er mer tilpasset flyktningens arbeidsbakgrunn og gründerkurs på flere språk.
Å bli bosatt i en kommune du ikke har valgt selv er dessuten å spille russisk rullett med gründertalenter, mener forfatterne.
– Du blir avhengig av flaks. Du risikerer å havne et sted der ingen skjønner den gode ideen din, sier Strøm-Olsen.
Maria Amelie viser til historien til den tyrkiske innvandreren Tugushan Alp, som lyttet til råd fra nærmiljøet og slo fra seg gode gründerideer i flere år. Til sist overså han dem og startet høyteknologisk salatproduksjon i et bomberom i Molde. Det ble en suksess.
«Stemningen i rommet»
– Det er få arenaer der du kan snakke positivt om det å være innvandrer, at du har bygget en bedrift, om muligheter, sier Maria Amelie.
I arbeidet med boka inviterte de derfor innvandrere og flyktninger til å gjøre nettopp det:
– Stemningen og energien i rommet var fantastisk, sier hun.
· LES OGSÅ: Afrikanske migranter sier de ville reist til Europa selv om de visste om farene
---
Om boka
- Grenseløse Gründere ble utgitt på Frekk Forlag i august. Den ble først utgitt på engelsk i februar.
- Maria Amelie ble kjent for Norge da hun sto fram som papirløs flyktning og kjempet for å bli i landet. Hun er forfatter og har blant annet jobbet som journalist i Teknisk Ukeblad.
- Nicolai Strøm-Olsen er forfatter, gründer og forlagsredaktør i Frekk Forlag. Han har blant annet skrevet boka Startup-Europe: The Entrepreneurs transforming Europe (2016).
---