Foreldre pusher skole

– Barneoppdragelsen endrer seg, alt tyder på at vi blir ­bedre og bedre foreldre. Kjærligheten til våre barn er den stabile ­faktoren, den var ikke mindre i middelalderen, selv om barn hadde en langt tøffere tilværelse da, sier Fabrizio Zilibotti.

Fabrizio Zilibotti er økonomi­professor ved Yale ­University, og for tiden gjesteprofessor på ­Blindern. Sammen med sin kollega Matthias Doepke ved Northwestern University i ­Illinois har han forsket på ­økonomiske ulikheter – og hva det gjør med barneoppdragelse. I boken Love, Money, and Parenting : How Economics Explains the Way We Raise Our Kids ser de på ­endringer i hvordan vi oppdrar våre barn – i et globalt perspektiv, og i et langt historisk spenn.

Økende ulikheter

Men det som i våre dager er mer målbart enn noen gang, er hva ulikheter i økonomi gjør med utdanningsvalgene våre – og hvor sterke ­føringer det legger på barneoppdragelsen.

– En veldig klar tendens er at økende økonomiske ulikheter – som vi klart registrerer i USA – gjør at foreldre pusher barna sine enda sterkere mot å skaffe seg høyere utdannelse. Men det er et globalt fenomen, og viser seg også i Europa og i Skandinavia, selv om ulikhetene her er mye mindre. I USA har høyere utdannelse tradisjonelt vært grunnlag for å oppnå suksess, posisjon og penger – og har også i seg selv skapt økte ulikheter, sier han.

Zilibotti viser til at økt press på barna, til hardt arbeid og ­satsing på utdannelse og ­karriere, gir resultater. Foreldrepress gir seg også utslag i mindre kriminalitet og rusproblemer.

– Men vi må skille mellom en autoritær og autoritativ barne­oppdragelse. Den autoritative er en myndig veiledning, med lite pisk og mye gulrot. I en ­autoritær oppdragelse er pisken mer fremtredende, og selv om fysisk straff ikke er en veldig aktuell ­problemstilling i Norge, er det fortsatt aktuelt noen steder – i USA er det heller ikke forbudt i dag. Og globalt er det tydelig at pisk er mer brukt blant ­fattige foreldre med lite utdannelse, ­forteller han.

LES OGSÅ: Middelklassemoralen er «en blanding av dugnadsånd og den hellige ånd»

Barndom

Økonomiprofessoren er oppvokst i Bologna i ­Italia, og har bodd lengre ­perioder i Sveits, Sverige – og de siste ­årene i USA.

– I min barndom på 60- og 70-tallet var det slett ikke status å jobbe hardt for å oppnå gode skoleresultater. Fra min barneskoleklasse var jeg den eneste som ­endte opp med en akademisk karriere. Fortsatt var mange bosatt på gård eller hadde andre ­muligheter – og krav – til hva man skulle bli, ut fra ­familiære forhold.

Selv på 70-tallet var det fortsatt mulig å få seg greit betalte jobber uten utdannelse, og mye viktig lærdom ble gitt innen familien. Men i dag er mange av de jobbene borte.

– Nå er det annerledes, med færre manuelle jobber, og ­utdanningsinstitusjonene er nokså alene om å gi deg kunnskapen du trenger for å skaffe deg en god jobb – og en god fremtid, sier han.

Karakterjag

Etter hvert har han god innsikt i forskjellene i utdanningspress mellom Europa og USA.

– Da jeg underviste i Sverige, opplevde jeg studentene som modne og motiverte, og interessante å prate med. Men kanskje mindre opptatt av å prestere, og mindre ambisiøse. Jeg kan aldri huske å ha diskutert karaktersetting med en svensk student, mens i USA er det stort drama – og et tema som fort kommer på banen. Grunnen er selv­følgelig at i USA er fremtiden din mye mer prisgitt gode skole­prestasjoner.

– Å bli high school-drop out i USA får større og større ­konsekvenser, selv om det finnes unntak som kommer fra ingensteds og skaper suksess – som Bill ­Gates og Steve Jobs.

Å presse barn inn i et bestemt verdisett, med tilhørende krav, vil kunne komme i konflikt med deres egenutvikling. Presset fra foreldre øker litt overalt, men mindre i Skandinavia – som ­henger sammen med mindre ulikheter i økonomi.

LES OGSÅ: Fattige studenter kan få en ny sjanse

Foreldreverdier

Den skandinaviske ­barneoppdragelsen gir større friheter til barna, som ­kanskje stimulerer til egen­utvikling og selvstendig ­tenkning. Nederland er et land med enda mindre ulikheter enn ­Norge, og har også veldig ­avslappede foreldreverdier – med lite press på barna.

Den asiatiske kulturen ser vi på som et system basert på pugge­læring med mye pisk og hardt arbeid.

– Det stemmer nok, og selv små barn trenes i å konsentrere seg, fra tidlig alder. I Kina er hardt og målrettet arbeid en svært viktig verdi i ­oppdragelsen. Men Japan er interessant, og skiller seg litt ut. Der er foreldre mindre ­krevende og understreker selvstendighet og frihet – men også ansvar. Japan er et samfunn ­preget av sterk lojalitet, men vektlegger også selvutvikling og kreativitet, litt i tråd med ­europeisk barneoppdragelse, sier Zilibotti.