Nyheter

Foreldre gir konfirmantene gaver for over 10.000 kroner

7 av 10 konfirmanter ønsker seg penger. Forbrukerøkonom Silje Sandmæl advarer mot å innfri ønsket.

På konfirmantenes gavebord i år vil det ligge verdier for et femsifret antall kroner. Foreldre bidrar med størst andel, 10.400 kroner i snitt, mens besteforeldre og andre i familien slår til med 2.800 kroner hver.

Sammenlignet med i 2015 ligger foreldrenes gave på omtrent på samme nivå, mens familiemedlemmer planlegger å bruke hele 40 prosent mer enn i fjor. Venner av barnet eller familien brukte i fjor 590 kroner på en gave, og høyner til over 730 i år, en økning på nesten 25 prosent.

LES MER: Ber Nav om penger til konfirmasjonsfest

Penger, elektronikk og bunad

Undersøkelsen er utført av Ipsos MMI for DNB, og resultatene sammenfaller langt på vei med summer og tendenser funnet i en lignende undersøkelse fra TNS Gallup for Nordea, gjengitt i Aftenposten.

Ipsos MMIs tall viser videre at sju av ti konfirmanter ønsker seg penger til den store dagen. Penger er helt klart hovedønsket, deretter kommer elektronikk og bunad, som henholdsvis 9 og 7 prosent vil ha.

LES MER: Kaller konfirmasjon for «mini-bryllup»

– Tull og tøys

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB tipper svært mange får det de ønsker seg, penger, noe hun er skeptisk til, ettersom mye tyder på at pengene verken blir spart eller brukt på noe varig:

– Pengedrysset som konfirmasjonen er, kunne ha vært et godt starttilskudd, og mange sier i ettertid at de angrer på at de ikke sparte mer. Det er fryktelig synd å søle bort så mye penger på shopping og tull og tøys, sier hun til NTB.

LES MER: Flyttet konfirmasjon for å få med seg gullkampen

Anbefaler varige verdier

Konfirmasjonsdagen handler i utgangspunktet om hvilke valg man tar i livet og hva man tror på. Økonomer i flere banker foreslår å tenke litt gjennom signalene man sender med gavene som gis:

– Hvis vi ønsker å gi gaver som setter spor og er nyttige i lengden, er jo sedler det minst smarte vi kan gi. Penger på boligsparekonto, en spareavtale i fond, smykker, kunst, mansjettknapper eller ordentlig klokke, blir kanskje ikke den mest populære konfirmasjonsgaven, men vil definitivt gi glede senere. Vi bør bruke livserfaringene våre, i stedet for å gjøre nøyaktig som en 15-åring vil, sier Sandmæl.

Ifølge henne velger så å si ingen konfirmanter å spare til bolig.

– I underkant av halvparten sier de vil spare noe av eller hele beløpet. Men en 15-åring er utsatt for mange fristelser, og vil, som så mange andre «nyrike», ha problemer med å disponere pengene riktig. Foreldre bør derfor sette seg ned med tenåringen og snakke om hva som kan være lurt å gjøre med pengene.

Dyrere å arrangere festen

I fjor skrev Vårt Land at en «vanlig» konfirmasjon koster foreldrene 20.000-30.000 kroner, inkludert gave. Fem prosent bruker mer enn 50.000 kroner på festen, og én av fire foreldre er bekymret for kostnadsnivået.

– Dyrere konfirmasjoner er en trend som i størst grad treffer dem som har trang økonomi. De går veldig langt i å markere at de ikke skal være annerledes på disse merkedagene. Det blir et stort press fra omgivelsene, uttalte privatøkonom Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN.

Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug oppfordret foreldre til å ta styring på kostnadsnivået og ikke tenke at konfirmasjonen skal signalisere til omgivelsene at det går bra med familien.

– Det er en uheldig utvikling at det blir dyrere å arrangere konfirmasjoner. Fra kirken ønsker vi ikke at noen skal oppleve konfirmasjoner som et økonomisk eller sosialt press, sa Nordhaug.

Les mer om mer disse temaene:

NTB Nyheter

NTB nyheter

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter