Forbyttet før fødselen – står alene i morsjakten

Saken skaper stor diskusjon i Danmark. For nå vil 19-åringen finne igjen sin biologiske familie. Men fertilitetsklinikken som begikk feilen, sier nei. Heller ikke myndighetene kan hjelpe. For det er kvinnen som føder barnet som, i følge dansk lov, er den rettslige moren. Marcus Vestergaard Pedersen har ingen rett på å få vite noe om sin biologiske mor.

– Loven tar ikke høyde for slike saker, konstaterer rettsekspert Annette Kronborg ved Københavns Universitet til Berlingske nyhetsbyrå.

Laboratoriefeil

Tidlig fikk Marcus sin familie mistanke om at noe ikke stemte. Den mørke gutten skilte seg ut i sin blonde danske familie. Marcus ble mobbet på skolen, kalt «feilbarn» og «perker», som er et skjellsord som er satt sammen av perser og tyrker.

– Andre sa at jeg var adoptert, eller at mor var et ludder, forteller han til Kristeligt Dagblad.

Skylden lå hos fertilitetsklinikken. For da foreldrene trengte hjelp til å få barn, ble feil egg satt inn igjen i livmoren. Egget tilhørte en annen kvinne og var befruktet med anonym donorsæd. Feilen hadde skjedd på laboratoriet. De to kvinnens befruktede egg var frosset ned samtidig, og merket med samme navn.

Tre måneder ut i svangerskapet oppdaget klinikken tabben. Det var femti prosent sjanse for at de hadde satt inn riktig egg, og de unnlot å informere Marcus' foreldre. Først etter flere år fikk de vite om tabben. Som 15-åring inngikk Marcus et forlik med klinikken, som i dag forbyr ham å oppgi klinikkens navn. Samtidig ble saken varslet til myndighetene. Vevsloven fra 2007 sier at utilsiktede hendelser i fertilitetsbehandling skal inneberettes. Sundhedsstyrelsen valgte imidlertid å avslutte saken, da klinikken forsikret at kontrollen ved laboratoriet nå var god.

Lovløst

Klinikken nekter å oppgi navn eller andre opplysninger av hensyn til taushetsplikten. Og sundhedsstyrelsen har støttet at klinikken ikke bør utlevere pasientopplysninger. Via sin advokat ber Marcus nå Sunnhedsstyrelsen om å revurdere saken. Men styrelsen opplyser til Berlingske at de ikke har anledning til å tvinge gjennom at opplysningene utleveres.

Saken vekker engasjement i Danmark, da den utfordrer rettslige familiedefinisjoner. Barneloven sier at den som føder barnet, er barnets mor. Men, påpeker rettsekspert Annette Kronborg til Berlingske, bestemmelsen er laget i forbindelse med et forbud mod surrogatmødre:

– Logikken er, at man ikke skal kunne leie en rugemor, og ha andre rettslige mødre. Men det er ingen ting i loven som tar høyde for Marcus' tilfelle, sier hun.

I juni innrømmet klinikken at moren skal være iransk med en søster bosatt i Norge. Det førte til at Marcus etterlyste informasjon om moren via God Sommer Norge på TV2 sist uke. I forgårs gikk han også ut med en utlysning på farsi via sin Facebook-side.

– Jeg har bruk for å finne noen jeg kan speile meg i, sier han til Kristeligt Dagblad.