Nyheter

Forandring etter funn?

Uenighet om nyoppdagede tekster kan føre til en ny skriftforståelse innenfor islam.

Nylig ble det som anses å være blant de eldste bevarte tekstene
fra Koranen funnet på Universitetet i Birmingham. En karbontest anslår at de er fra mellom 568 og 645 etter Kristus. Koranen består av åpenbaringer profeten Muhammed fikk mellom 610 og fram til sin død i 632.

– Det er veldig fint følelsesmessig, men det har ikke noe særlig å si for muslimer i dag, sier Basim Ghozlan, forstander i Det islamske forbundet.

– Vi mangler mye informasjon, noe som gjør at dette funnet ikke kan være grunnlag for noen religiøse endringer hos oss, sier han.

Han peker på at i islamsk tradisjon er det svært viktig å vite hvem som har skrevet tekstene. I dette tilfellet vet de ikke hvem som har skrevet eller om teksten ble kopiert fra originale kilder eller er notater fra forfatterens eget hode.

– Når vi ikke vet dette, vil disse fragmentene ikke være mer pålitelige enn det vi allerede har, sier Ghozlan.

LES OGSÅ: Eldgammel Koran-skrift funnet i England

Firkantet

Torleif Elgvin, professor ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate og ekspert på Dødehavsrullene, sier funnet kan skape en ny debatt om hvordan Koranen skal forstås.

– Det vil forundre meg om tekstene som er funnet er identiske med den hellige standardteksten som muslimer i dag bruker. Hvis det er forskjeller og de nye tekstene er skrevet før standardteksten ble ferdig, vil det skape problemer for en firkantet forståelse av Koranen blant enkelte muslimer, sier Elgvin.

Tradisjonelt er synet at Koranen fant sin endelige utgave i årene før 656. Dette støttes blant annet av islamekspert Kari Vogt i Koran-artikkelen i Store Norske Leksikon.

Historisk

Elgvin mener derimot at Koranen fant sin endelige form langt senere, og lener seg på blant annet de amerikanske forskerne Stephen Shoe-
maker og David Powers, som han mener viser at korantekstene er i endring på slutten av 600-tallet og inn på 700-tallet. Han viser også til flere koranvers som er inngravert i Klippe-
domen, som sto ferdig i 691, 
avviker fra standardteksten.

Uansett hvilken teori man støtter, er tekstene som nå er funnet sannsynligvis skrevet før Koranen ble standardisert. Elgvin tror dette kan føre til en ny skriftforståelse blant noen muslimer.

– Det kan kanskje føre til at moderne muslimer, ikke minst i Vesten, kan begynne å tenke historisk om sin hellige skrift, slik mange kristne har gjort i generasjoner, sier han.

LES OGSÅ: Rull av kull fyller hull

Ghozlan er ikke enig.

– Vi vet at Koranen er en samling av mange fragmenter,
vi vet hvem som skrev rett fra Profeten, vi vet hvem som 
samlet fragmentene og hvem som arbeidet med den. Det er ikke noe nytt for oss å tenke historisk, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter