– For små forhold

Konflikten på Sørlandet plasserer seg inn i en debatt som har foregått på Kirkemøtet de siste par årene. Skal fellesrådene, som eksisterer i alle kommuner, være arbeidsgivere, økonomi- og driftsansvarlige for menighetene? Mange peker på at fellesrådene på små steder ofte er forsvinnende små, og ikke har faglig forutsetning for å håndtere oppgavene de har per i dag.

– Det å være arbeidsgiver krever en god del personalmessige og kirkefaglige ressurser, og da er det gunstig med større enheter enn det de fleste fellesråd utgjør i dag. Mange av dem er altfor små, sier biskop Halvor Nordhaug, og peker også på at sjansen for inhabilitet blir større jo mindre en enhet er.

– En «blindtarm»

Spørsmålet er om de minste av dagens fellesråd er profesjonelle nok. Dessuten er fellesrådene en «blindtarm» i kirkestrukturen, uten å ha noe høyere organ som kan gå inn i konfliktsaker, sier nestleder i Kirkerådet, Harald Hegstad.

Biskop Nordhaug mener bispedømmene har bedre forutsetninger for å være arbeidsgiver for alle vigslede ansatte i kirken.

– Jeg mener bispedømmene har en størrelse og en fagkompetanse som gjør dem egnede til å være arbeidsgivere for prester, kantorer, diakoner og kateketer. Per i dag er biskopen arbeidsgiver for prestene, mens fellesrådene er arbeidsgiver for øvrige kirkelige ansatte. Jeg tror indre konflikter lettere kan løses når man har én ledelse som har alt ansvaret, sier Nordhaug.

Trenger lokalt styre

Oddbjørn Eide er leder i Norges kirkevergelag og kirkeverge i Stjørdal kommune i Trøndelag. Selv om han ikke har kjennskap til konflikten i Mandal, mener han fellesrådsenhetene noen ganger kan bli for små – på samme måte som han mener at noen kommuner er for små.

– Kirken må og skal være lokalt forankret, men på mange små steder kan forholdene bli litt for tette, sier han.

Eide er imidlertid ikke enig med biskop Nordhaug i at arbeidsgiveransvaret i kirken må flyttes til bispedømmenivå. Han mener nemlig fellesrådene og kirkevergeordningen gir kirken en nødvendig lokal forankring, og at arbeidsgiveransvaret må ligge nærmere soknet og de ansatte enn det vil være om det legges på bispedømmenivå.

– Biskop og prost kan ha åndelig tilsyn for både prester, diakoner, kateketer og kantorer. Men de trenger ikke nødvendigvis å ha det administrative ansvaret samtidig. Biskopen er de ansattes åndelige leder, men kirkevergen kan fint diskutere budsjett med kommunen, drive vedlikehold og betale ut lønn likevel. Det er oppgaver som krever administrasjons- og lederkompetanse og ikke nødvendigvis teologisk kompetanse, sier Eide.