– For noen vil alltid disse foredragsholderne oppleves som kontroversielle

Førstkommende helg arrangeres Ummakonferansen på Kuben videregående skole i Oslo. Konferansen arrangeres av Norges Unge Muslimer, som er ungdomsorganisasjonen til Rabita – Det Islamske Forbundet. Konferansen er åpen for alle.

– Vi har flere mål med konferansen. Siden det er ungdommen selv som står bak dette er det først og fremst en god måte for dem å lære å ta ansvar og administrere ting selv. De får noe positivt og nyttig å gjøre. Det er i seg selv kjempeviktig for oss i tillegg til det sosiale aspektet med selve konferansen, sier Basim Ghozlan, forstander i Rabita-moskeen.

LES OGSÅ: Nytt muslimnettverk får statsstøtte

Noen bom

Ummakonferansen har sjelden gått stille for seg. Nesten årlig har norske aviser skrevet om foredragsholderne som er blitt invitert og fortalt om deres fiendtlige holdninger eller tidligere kontroversielle uttalelser.

I 2015 ble invitasjonen til den amerikanske predikanten Kamal El Mekki trukket etter at avisa Dagen omtalte ham som «tilhenger av et straffesystem etter saudiarabisk modell og en som oppfordrer til dødsstraff for de som forlater islam».

– Jeg skal innrømme at vi bommer noen ganger, og oppdager det i siste liten. Vi har aldri full oversikt over mennesker, og det er begrenset på hvor mye tid man kan bruke på å kartlegge dem i forkant. Det er alltid en viss usikkerhet inne i bildet, sier Ghozlan.

Likevel understreker han at det gjøres et grundig arbeid for å undersøke gjestene til arrangementene i regi av Rabita-moskeen, og at de alltid ønsker foredragsholdere med positive holdninger som ikke sprer hat eller skaper konflikt.

– Helt generelt så er det veldig vanskelig å finne gode foredragsholdere. De vokser ikke på trær akkurat. I tillegg må vi ta hensyn til reaksjoner fra våre egne medlemmer og samfunnet forøvrig. Det gjør det enda mer vanskelig.…

Alltid kontroversielle

Ghozlan forteller at det har hendt at overskrifter i mediene har skremt en del medlemmer fra å være med på ting. Det er dumt, mener han – for noen ganger er kritikken basert på rykter og ensidige kilder.

I år er imamen Suleiman Hani invitert på nytt etter at han gjestet konferansen i fjor. Et kjapt nettsøk på navnet hans leder til en sak fra avisa Dagen i oktober i fjor med overskriften «Antisemittisk predikant samler unge i Oslo». Det dukker også opp flere kritiske artikler om han på nettstedene Middle East Forum og Clarion Project, som er to amerikanske, islamkritiske tenketanker.

– For noen vil alltid disse foredragsholderne oppleves som kontroversielle. For dem er vi gjerne kontroversielle bare ved å være muslimer. Men jeg må si at når det gjelder disse gruppene, så bryr vi oss veldig lite om hva de mener, sier Ghozlan.

Påstandene om Hani bygger først og fremst på en Facebook-status han skrev i 2015, der han problematiserer at «mens holocaustfornektelse regnes som hatefulle ytringer, regnes blasfemiske fremstillinger av islam, som karikaturtegninger av Muhammed, som uttrykk for ytringsfrihet».

LES MER: 'Å ta betalt for forbønn er å lure folk'

Konservative muslimer

Linda Noor, daglig leder i tenketanken Minotenk, leder for tiden arbeidet med å utvikle en handlingsplan mot muslimfiendtlige holdninger i Norge. I utvalget sitter også Basim Ghozlan.

Noor anerkjenner at Norges Unge Muslimer ferdes i et krevende landskap.

– Det er interessant med tanke på grenselandet mellom religionskritikk og de gruppefordommene som eksisterer mot muslimer, som noen ganger kan gå inn i et direkte antimuslimsk tankeunivers, sier Noor.

Hun mener det er naturlig at journalister og andre sjekker ut slike konferansegjester på forhånd.

– Religiøse ledere innenfor islam er ofte konservative, for eksempel når det kommer til kvinnesyn og homofili. Det vil i en norsk kontekst alltid oppleves kontroversielt. I tillegg er det veldig få muslimske ledere som er skolert i en vestlig kontekst. Det skaper en delikat balansegang.

Tenketanker

Noor understreker også at mye av det som kommer opp når man søker på disse navnene er materiale som ikke nødvendigvis er så pålitelig.

– Det er blitt en kjempeindustri i å fremme skjeve fremstillinger og noen ganger helt fullstendig feil påstander. Disse antimuslimske tenketankene har virkelig fått vind i seilene, særlig etter Donald Trump kom til makten.

Hun peker på at disse nettstedene også ofte har mye ressurser og dermed dukker tidlig opp i et vanlig Google-søk.

– De er med på å styre diskursen om muslimer og islam, og ikke minst påvirker de også mer tradisjonelle medier. Nettsteder som Human Rights Service og Document.no når ut til like mange som andre aviser, og har en egendefinert slagside mot islam.

LES OGSÅ: Skrinlegg norsk imamutdanning

Klare krav

Hennes inntrykk er at Ummakonferansen prøver å fremme en profil som handler om å være muslim i Europa eller Norge, men understreker deres særlige ansvar for å kvalitetssikre innholdet.

– Ummakonferansen har norsk, muslimsk ungdom som målgruppe. Jeg mener absolutt det bør være større krav for hvem som snakker for ungdom.