Folkekirken avviser lovforslag om særbehandling

BODØ: Kirkerådet avviser departementets forslag om lovendring for å unngå at økte bevilgninger til Den norske kirke skal utløse midler til andre tros- og livssynssamfunn.

– Kirkerådet er kritisk til endringene, mente flertallet i det valgte, sentralkirkelige rådet i Den norske kirke onsdag.

– Utgangspunktet for vår uttalelse må være solidaritet med andre tros- og livssynssamfunn, sa Kristin Gunleiksrud Raaum i debatten onsdag.

– Ja, dette handler om at vi vil at andre skal få det samme som oss. Vi skal være rause, tilføyde Sølvi Lewin, som representerer Tunsberg bispedømme i Kirkerådet.

LES MER: Kirker og humanetikere krever likebehandling

– En tvilsom sak

Hun karakteriserte Kulturdepartementets argumentasjon i høringsbrevet om dette «tvilsom».

Vårt Land har tidligere skrevet om høringsforslaget som Kulturdepartementet har sendt ut om endringer i loven om «trudomssamfunn og ymist anna». Den konkrete bakgrunnen er opphevelsen av boplikt for prester i Den norske kirke, og kompensasjonen som er fremforhandlet: Om lag 50.000 kroner i lønnsøkning for alle folkekirkeprestene. Det betyr at statens utgifter til Den norske kirke øker med 68,5 millioner per år.

LES MER: Prestene får 50.000 mer i året

Vil endre loven

Grunnloven slår fast at «alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje». Det betyr at samfunn utenfor Den norske kirke har krav på økonomisk tilskudd fra stat og kommune tilsvarende det beløp som det offentlige bruker på Den norske kirke per medlem.

Dag Nygård, spesialrådgiver i Norges Kristne Råd (NKR), har tidligere uttalt til Vårt Land at forslaget fra departementet er «i strid med Grunnlovens likebehandlingsprinsipper».

Kulturdepartementet mener det er «urimelig» at kostnadene til lønnsøkning for prestene i Den norske kirke skal utløse midler til de andre tros- og livssynssamfunnene. Departementet mener at deres forståelse ikke er i strid med Grunnloven, men at andre lover må endres for at staten kan unngå slik utbetaling til tros- og livssynssamfunnene.

LES MER: Widvey vil nekte andre trossamfunn mer støtte

Kirkerådet er kritisk

«Kirkerådet er kritisk til at dette beløpet ikke skal tas med i beregningsgrunnlaget», het det i saksfremlegget som de fleste i rådet gav sin tilslutning til i førstegangsbehandling av denne saken onsdag.

Men 3 av 14 rådsmedlemmer gav uttrykk for uenighet i tenkningen i uttalelsen. Preses Helga Haugland Byfuglien og Egil Morland i Kirkerådets arbeidsutvalg er blant dem som er usikre.

Mange saker

Kirkerådet, som er samlet i Bodø fra onsdag til fredag, har en omfattende saksliste, blant annet flere store saker i kjølvannet av stat/kirke-separasjonen. Oppfølgingen av høringen om «Veivalg for fremtidig kirkeordning», som Vårt Land har omtalt i flere nyhetssaker den siste uka, er en hovedsak på møtet.

Størst offentlig oppmerksomhet knytter det seg imidlertid til hvem Kirkerådet tilsetter som ny biskop i Sør-Hålogaland. Den nye biskopen blir presentert på en pressekonferanse i Bodø torsdag kl. 11.30.

Revisjon av dåpsliturgien

Kirkerådet skal på sitt møte også forberede en bred høring som skal gjennomføres i Den norske kirkes menigheter om endringer i dåpsliturgien. Liturgien for barnedåp, som ble vedtatt da Kirkemøtet i 2011 vedtok den store gudstjenestereformen, har møtt en del kritikk.

Innvendingene går særlig på at dåpsliturgien er for tung, for gjentagende, for ordrik og for lang. Kirkerådet legger nå til rette for at en revidert utgave av dåpsliturgien som skal ut på høring, og vedtas av Kirkemøtet i 2017.

Liturgisk musikk

Gudstjenestereformen fra 2011 omfatter også utprøving av ulike typer liturgisk musikk. En rekke forskjellige toner og musikkstiler brukes nå i liturgier ved gudstjenestefeiring i Den norske kirke. Det er flere titalls valgmuligheter til flere av leddene i liturgien.

Men det er svært delte meninger om den liturgiske musikken og ikke minst om det er rett at det skal være så mange alternativer som menighetene nå kan velge mellom. Noen har ment at utprøvingen de siste fire årene har vært berikende for menigheten, mens andre har ment det er fremmedgjørende med de store valgmulighetene som gjør gudstjenestene mindre forutsigbare. Nå skal Den norske kirke begrense valgmulighetene. Kirkerådets sekretariat foreslås tre «allmenne serier» for liturgisk musikk, pluss en serie til bruk i festtidene og i fastetiden.