Føler seg ikke diskriminert i moskeen

– Den manglende kjønnsbalansen i moskéstyrene skyldes kvinnenes ønsker, ikke diskriminering, sier Betül Cokluk.

I januar ble hun valgt inn i styret til Den Tyrkiske Islamske Union. Moskeen har lenge hatt kvinner i styret, og har hatt en kvinnelig styreleder. Men de har alltid vært i mindretall, forteller Cokluk.

Det behøver ikke skyldes diskriminering. Tvert imot, mener hun.

LES MER: Norske moskeer styres av menn

Vakte diskusjon

Det er knapt en kvinne i landets moskéstyrer, skrev Vårt Land på mandag.

Av de 248 medlemmene i moskéstyrene Vårt Land så på, var kun tre kvinner.

Artikkelen har vakt diskusjon, blant annet på samfunnsdebattant Yousef Assidiq sin Facebook-side og i gruppen «Diskusjonsforum for: Samfunnsengasjerte norsk-pakistanere».

Mange mente at artikkelen tegnet et for svart/hvitt-bilde. Enten fordi de hadde gjort seg andre erfaringer som medlem i moskeer med kvinner i styret, eller fordi de følte seg godt representert ved kvinnegrupper i moskeene.

LES MER: SV vurderer krav om likestilling i trossamfunnene

Støttet

Betül Cokluk hører til den første kategorien. Hun har bare lovord om moskeens «mannsdominerte styre»

– Jeg har skilt meg ut i det norsk-tyrkiske miljøet. Likevel har jeg fått masse støtte fra styret. Jeg ble oppmuntret til å søke, løftet fram og valgt inn med stort flertall, sier hun.

Det har selvsagt satt sitt spor i organisasjonen at grunnleggerne var menn, påpeker Cokluk, og kjønnsbalansen kunne vært bedre, synes hun.

Men selv om styret stadig oppmuntrer kvinner til å la seg velge til styreverv, er det få som melder seg:

– Jeg mener at det skyldes mangel på initiativ fra kvinnene selv, sier hun.

LES MER: Muslimsk generasjonsopprør

Mener kvinner er mindre interessert i styreverv

Cokluk tror rett og slett at kvinnene er mindre interessert i et flerårig hovedstyreverv:

– Det er et frivillig verv som det følger et stort ansvar med. Da må du virkelig interessere deg for det.

Kvinnene yter derimot viktige bidrag gjennom mer kortvarige prosjekter og gjennom moskeenes kvinnegrupper, mener hun:

– De engasjerer seg i mye større grad i kvinnegruppene.

Cokluk antar at det blant annet er arrangementer rettet mot kvinner eller barnefamilier som tiltrekker dem.

Hovedstyret til Den tyrkisk islamske union har et kvinnelig styremedlem som representerer moskeens kvinner. Cokluk er ungdomskoordinator og ungdommens representant i styret. Hun understreker at hun tar utgangspunkt i erfaringer fra sin egen moské.

LES MER: Lei av å «bare» være muslim

Minhaj-ul-Quran International Norge

Moskeene Vårt Land kartla er medlem i Islamsk Råd Norge. Dét er ikke Den tyrkiske islamske union.

Minhaj-ul-Quran International Norge er derimot det. I motsetning til det Vårt Land ga inntrykk av mandag, sitter det kvinner i hovedstyret til Minhaj.

Årsaken til at de ikke er registrert i Brønnøysundregistrene er det ikke plass til å gå inn på her, men Minhaj er organisert i fem fora, deriblant et kvinneforum. Leder og sekretær i hvert forum sitter også i hovedstyret.

– Jeg har vært tilknyttet Minhaj i 20 år og det har alltid vært kvinnelige ledere her. Minhaj har vært forut for sin tid. Jeg føler meg hørt, sett og respektert, sier Ayesha Iqbal Khan, leder kvinneforumet.

Hun sier de har et eget kvinneforum mest av nødvendighet:

– Vi har hatt det fordi jeg er opptatt av kvinnerettigheter i islam og å knytte de opp mot dagens samfunn. Ved å gå til kildene kan vi peke på kulturelle praksiser som ikke har noe med islam å gjøre.

En kvinnegruppe et godt verktøy for å nå vanlige folk, mener Khan. De har også mannlige medlemmer og arrangementene er stort sett felles. De retter seg mot familier, er opptatt av integrerings og har tett myndighetskontakt.