FN-sjef: Blir radikale av håpløshet

– Det er egentlig et menneskelig trekk som er enkelt å forstå. Når man lever i en håpløs situasjon, kan man drives til å gjøre ting man ikke hadde drømt om at man var i stand til – som å skade mennesker du har vokst opp med, sier Achim Steiner, sjefen for FNs utviklingsprogram (UNDP).

Han er på norgesbesøk for å delta på en konferanse i regi av Utenriksdepartementet og UNDPs Oslo-kontor, om hvordan man best forebygger ekstremisme. FN-toppen er klar i sin tale: Man bekjemper ikke radikalisering uten å ta problemene ved roten: Utenforskap, fattigdom, rasisme og diskriminering.

LES OGSÅ: Fremmedkrigere skal tilbakeføres

Mer terror

Organisasjonen Institute for Economics & Peace presenterer hvert år statistikk over global terrorisme. Ifølge dem sprer bruken av terror seg til stadig flere land. I 2016 hadde så mange som 77 land i verden opplevd dødsfall som følge av terrorangrep.

I fjor publiserte UNDP en rapport om hvilke faktorer som spiller inn i utviklingen av ekstremisme og radikalisering i Afrika. Forfatterne bak rapporten intervjuet 700 ekstremister om hva som fikk dem til å bli med i islamistiske terrorgrupper som IS, al-Shabaab og Boko Haram. Funnene viser at sosioøkonomiske faktorer avgjørende. Mange som lar seg verve til terrororganisasjoner kommer fra fattige områder, der arbeidsledigheten er høy og mulighetene til å skape seg en fremtid er få. Nesten 80 prosent av informantene forteller dessuten at mistilliten til politikerne i landet deres er stor. De føler seg marginalisert og diskriminert av myndighetene.

UNDP-sjefen mener det er nettopp følelsen av total urettferdighet som terrororganisasjoner utnytter til fulle når de rekrutterer nye, unge medlemmer.

– De utnytter frustrasjonen folk føler på ved å tilby dem penger, utdanning og håp om at urettferdigheten skal ta slutt. Men jeg vil ikke redusere ekstremisme til et spørsmål om fattigdom. Aller mest handler det om mangel på utvikling, og at myndighetene ikke evner å tilby rettferdige løsninger for alle, sier han.

LES OGSÅ: – Tillit er nøkkelen for å hindre radikalisering

Religion

Den store oppblomstringen av terrororganisasjoner i dag er preget av religiøs fanatisme. I UNDP-rapporten fra i fjor oppga halvparten av de som ble intervjuet at religion var en viktig grunn til at de ble med i en ekstremistgruppe. Samtidig viser funnene at svært få av dem hadde inngående kunnskap om sin religion eller om hellige tekster.

– På hvilken måte mener UNDP religion spiller en rolle, når bildet er så sammensatt?

– Religionen utnyttes av terrororganisasjonene til å inspirere frustrert ungdom. Den brukes for å tilby mennesker en følelse av lidenskap og forpliktelse til en sak. Vi ser dessuten at jo mer religiøs utdanning du har, desto mindre er sannsynligheten for at du blir med i en terrorgruppe. Det er egentlig ikke så overraskende. Jo mer du forstår av de hellige tekstene, jo mer lærer du om solidaritet, medfølelse, verdier og ansvar, sier FN-toppen.

LES OGSÅ: Religionsopplæring hindrer vold

Utvikling

Løsningen på å forebygge radikalisering, mener FNs utviklingssjef er nettopp utvikling. Han har mindre tro på stadig flere sikkerhetstiltak.

– Militær opptrapping alene kan ikke løse de underliggende årsakene til problemene. Vi må investere i utdanning og helsetilbud til alle, og bygge opp demokratiske institusjoner i alle land, slik at de som føler seg urettferdig behandlet kan bli hørt i en domstol.

– Hva er den beste måten å reintegrerer tidligere terrorister tilbake til samfunnet?

– Vi må spørre oss hva som skal til for fred skal virke attraktivt for disse menneskene. Det er ikke nok å gi dem en sum penger og be dem dyrke poteter. Vi må følge dem tett og hjelpe dem med å stabilisere livet sitt. Ellers blir det rett og slett for vanskelig å legge ned våpnene, sier Steiner.