Nyheter

Flytter Frelst-debatten til bedehusmiljøet

MF-stipendiat Gunhild Hugdal tar et oppgjør med egen oppvekst i luthersk lavkirkelighet. – Anekdotisk fremstilling, hevder Espen Ottosen i NLM.

«Satan, dommedag og fortapelse er reelle størrelser i så mangt et barneunivers. (...) Det var ingen selvfølge å få lov til å gå på skoleball og elevfester».

I en artikkel i nettavisen Minerva tar doktorgradsstipendiat Gunhild Maria Hugdal nå bladet fra munnen om det hun mener er «tendenser til at barn isoleres fra en omverden preget av synd og avkristning». Hun henviser til den såkalte Frelst-debatten, om barns og ungdoms oppvekst i karismatiske miljøer, men mener det er «all grunn til å rette søkeklyset også mot andre, og i uttrykksform mer tradisjonelle, kristne miljøer».

– Vi- og dem-tankegangen vises i hva man ønsker for barna sine, forklarer hun, og nevner et konkret eksempel: Bedehusmiljøene ønsker ikke at ungdommene skal være ute på byen, eller på fest med jevnaldrende som ikke er kristne.

– Det å ikke ha kristne venner i ungdomsårene er sett på som potensielt farlig, sier hun.

LES OGSÅ: Ble overrasket over egen gudsfrykt

Bibelfundamentalisme fører til sosial kontroll

Hugdal, som selv er vokst opp i Norsk luthersk misjonssamband (NLM), vil ikke bruke ordet «sekterisk» om lavkirkelige organisasjoner, men mener det er større grad av sosial kontroll i disse miljøene.

– Det er mange livsvalg som er assosiert med fortapelsen, for eksempel samboerskap og homofili. Vektleggingen av det pessimistiske menneskesynet fører til en mistenksomhet både mot omverdenen og egen indre stemme. Det kan bidra til sterk frykt, sier hun.

Hugdal trekker også frem at man i noen lutherske sammenhenger gjennomfører hele skolegangen uten å stifte bekjentskaper med det offentlige skoleverket og «folk flest».

– Slik unngår man at barna blir påvirket av sekulærsamfunnet, og slik kan man sikre at barnas omgangskrets består av likesinnede. Jo mer bibelfundamentalistiske holdninger, jo mer sosial kontroll er det.

«Bibelfundamentalisme», i kombinasjon med «lydighetsmoral, pessimistisk menneskesyn og mangelen på en sunn og sterk skapelsesteologi» er for Hugdal en destruktiv miks.

– Til sammen har disse teologiske tendensene et sterkt potensial for undertrykkelse. Man oppfordres i liten grad til å navigere livet ut fra seg selv, men heller ut fra ytre ferdigdefinerte regler som fortolkes på en rigid måte, sier hun.

LES OGSÅ: Fikk pris for krevende historie

Uheldig om man isolerer barn fra storsamfunnet

Espen Ottosen leder informasjonsavdelingen i NLM og kjenner seg ikke igjen i Hugdals beskrivelser.

– Jeg opplevde min egen oppvekst som trygg og god, stort sett. For femti år siden var det relativt vanlig at kristne ungdommer i bedehusmiljøene ble frarådet å bli med i idrettslag. De aller fleste av «våre ungdommer» driver med idrett i sitt lokalsamfunn i dag, sier han.

Videre presiserer han at det finnes en del barn uten religiøs tilknytning også på de kristne grunnskolene.

– NLM er en del av storsamfunnet. Internt advarer jeg mot at man isolerer våre barn og ungdom fra samfunnet forøvrig. Om det skjer, er det uheldig, sier han.

Viktigst at miljøene er trygge

Lars Danbolt, professor ved MF og leder av Religionspsykologisk senter, sier det viktigste for barn i alle sammenhenger, er at de opplever miljøet rundt seg som trygt.

– Men det er viktig at man er oppmerksomme på virkningen av fortapelsesforkynnelse. Barn er i liten grad utstyrt med kritisk refleksjon og har stor tillit til autoriteter. Dermed kan det fort feste seg forestillinger som opplagt kan skape angst og uro, sier han.

Han trekker frem at Modum Bad blant annet har behandlet mange pasienter som sliter med dette.

– Denne forestillingen om «oss» som kommer til himmelen, og «dem» som er fortapt, finner man først og fremst i mer sekteriske grupper, men også i deler av lavkirkeligheten. Man skal ta avstand fra verden utenfor. Men mange miljøer er trygge, åpne og gode å vokse opp i, sier han.

Må ta Bibelen på alvor

Espen Ottosen mener på sin side Hugdal sin fremstilling av bedehusmiljøet er anekdotisk og svartmaler et helt miljø.

– Hun bruker svært sterke ord. Sakens kjerne er at Bibelen taler klart og tydelig om fortapelse og advarer mot å falle i fristelse. Det må vi ta på alvor, sier han.

Ser du at slik forkynnelse kan være problematisk for små barn?

– Ja, og vi kan diskutere hvordan vi kan snakke sunt og balansert om dette ovenfor barn og ungdom. Hugdal sitt utgangspunkt er at man må slutte å snakke om dette, fordi det er vanskelig.

Gunhild Hugdal mener likevel det er all grunn til å rette søkelyset mot barns oppvekst i konservative, lavkirkelige miljøer.

Er disse miljøene bevisste på problematikken?

– Jeg hadde håpet de kunne vise litt evne til selvransakelse. Ottosen vrangleser teksten min. Han går heller til angrep på det han anser som en liberal teolog istedenfor å adressere problematikken.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter