FNs generalsekretær vil ha 2.000 flere FN-soldater til Mali. Tanken til Ban Ki-moon er at MINUSMA-styrken skal utvides til å omfatte over 13.000 soldater og nærmere 2.000 politifolk.
– Det er helt nødvendig at MINUSMA tar tak i utfordringene med personellmangel og øker sin kapasitet, inkludert etterretning og bruk av teknologi, og at de hele tiden er forberedt på å takle den forverrede sikkerhetssituasjonen, skriver Ban til FN sikkerhetsråd.
LES OGSÅ: Blå fredshjelmer er blitt skyteskive
Har effekt
Ifølge en forskningsartikkel fra Lisa Hultman, Jacob Kathman og Megan Shannon (2014) kan en økning av styrken vise seg å være et effektivt trekk. Deres analyse av FNs fredsbevarende innsats i afrikanske borgerkriger mellom 1992 og 2011, viser at et økende antall væpnede FN-soldater i en konflikt ser ut til å føre til færre dødelige kamphandlinger mellom partene.
Å stille opp med en fredsbevarende styrke på 10.000 soldater, fører tilsynelatende til en betydelig reduksjon i voldelige kamphandlinger med 70 prosent.
Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!
Forskerne skriver at selv om FN-operasjonene sjelden involverer seg i direkte kamphandlinger med de stridende partene, så er FN-styrkene i stand til å stagge vold på slagmarken gjennom sikkerhetsgarantier og økte kostnader for å fortsette konflikten. Det handler blant annet om å skille kampgrupper og demobilisere væpnede grupper.
Redusert spenning
– Gjennom å vesentlig få ned intensiteten i pågående konflikt, vil en fredsstyrke på 10.000 soldater dramatisk redusere spenningene mellom partene, konkluderer forskerne.
FNs fredsoperasjoner ble de første tiårene som regel etablert for å sikre inngått fredsavtaler og hindre at de ble brutt. De moderne fredsoperasjonene til FN etter avslutningen av den kalde krigen har en helt annen karakter:
De er i liten grad iverksatt for å bevare inngåtte fredsavtaler, men har gjerne som mål å redusere fiendtlige handlinger mellom parter i konflikt, samt bidra til å få på plass forhold som kan fremme en påfølgende fredsprosess.