Fikk nært forhold til kirken

– Jeg er oppvokst med at kirka er en del av livet mitt. Foreldrene mine tvang meg med på guds­tjenester i skoletida, fordi det var viktig for dem at Gud skulle være en del av livet mitt, forteller Faten Mahdi Al-Hussaini.

Vi treffer henne utenfor Oslo domkirke, sammen med sokne­presten i Horten, Carl-Ove Fæster. Kledd i bunad og dress 
– ikke for Vårt Land, men for ­Erling Lae, som skal slås til ­«ridder av 1. klasse» på ­rådhuset om en drøy time. Lae er styre­leder i JustUnity, en organisasjon Al-Hussaini startet sammen med Yousef Assidiq i 2015. Koordinatoren var Carl-Ove Fæster.

– Jeg leste i avisa at de ­ville starte en organisasjon som ­kjempet mot ekstremisme blant ungdom. Pengelens i kampen mot radikalisering var Vårt Lands overskrift. For meg var disse unge menneskene en ­gavepakke, sier Fæster.

Han inviterte dem til preste­gården, fikk med seg Geir Lippe­stad, og 29. mai 2015 var ­JustUnity et faktum. De har ­besøkt kirker i Harstad, Trondheim, ­Tromsø, Oslo, Porsgrunn og andre ­steder. Samtalene har handlet om å forebygge ekstrem­isme, på tvers av religion. Når Faten ­jobber i Vestfold, er det ­naturlig for henne å overnatte på prestegården til Fæster.

Storm

I etterkant av ­appellen hun holdt mot IS' ­ekstremisme foran Stortinget i 2014, har ­Faten Al-Hussaini blitt en slags riks­muslim i mediene. For noen ­måneder siden stormet det rundt henne igjen, da det ble kjent at hun skulle fronte NRK-programmet «Faten tar valget», hvor hun skulle representere en ung velger foran stortingsvalget. Etter å ha fortalt Aftenposten i intervju at «jeg blir den første programlederen med hijab på NRK», mottok stats­kanalen opp mot 6.000 ­klager 
– før ­programmet ble sendt.

Et sentralt diskusjonspunkt var at NRK Sørlandets nyhetsanker Siv Kristin Sællmann i 2013 ble nektet å bære kors under sendinger, mens Faten brukte et religiøst hodeplagg i sine sendinger.

– Jeg visste det kom til å bli trøbbel da jeg gikk med ­hijab på TV. Da jeg fikk høre om ­Sællmann-saken, tenkte jeg at nå må NRK komme opp med et skikkelig svar, ellers kan jeg ikke jobbe for dem, sier Al-Hussaini.

Hun syns statskanalen håndterte saken ryddig, ved å vise til prinsipielle forskjeller mellom et nyhetsanker og en subjektiv programleder.

Fæster syns det var tøft å se trykket mot Al-Hussaini denne høsten. Da det stormet som verst hadde de en uke sammen med regissør Svein Tindberg i Jerusalem, i forbindelse med et samarbeidsprosjekt mellom JustUnity og Det norske teatret, kalt Utafor. Stykket har premiere til våren og er en forlengelse av forestillingen Abrahams barn fra 2011.

– Det var veldig deilig å være i Jerusalem akkurat da, men også tungt å komme inn på hotellrommet og sjekke Facebook, hvor jeg var tagga i masse forskjellige greier, sier Al-Hussaini.

– Du vurderte ikke å la Facebook ligge?

– Det klarte jeg ikke.

Unge med jødisk og kristen bakgrunn deltok også på Jerusalem-turen. Enkelte hadde ­advart dem mot å reise, fordi det kunne virke splittende.

– Men jeg tror aldri vi har følt oss nærmere hverandre enn i Jerusalem. Som sjia kysser jeg gravene, og akkurat da jeg ­kysset Marias grav, følte jeg meg tett på de kristne, sier Al-Hussaini.

Åndelig vakt

Hun sier de stort sett bare møter positive reaksjoner for sitt dialogarbeid rundt om i Kirke-Norge. Men hun etterlyser også mer støtte i sitt eget miljø.

– Det spørs hvordan det hadde blitt om vi hadde gjort det i en moské, sier Al-Hussaini.

Hun mener klagestormen på hijaben ikke egentlig handlet om religionsfrykt, men om hatet mot muslimer.

– Det er veldig interessant at miljøet mitt plutselig er veldig støttende i denne saken. De har tydeligvis ikke lært seg at det er greit å være uenige. Denne ­runden var jeg med dem, neste er jeg kanskje mot dem, sier hun.

– Du får kritikk av islam­kritikere, og du føler deg heller ikke hjemme i moskeen?

– Jeg står i spagaten med ett bein i hver kultur. For noen blir du aldri norsk fordi du ­bruker ­hijab, for andre er jeg ikke ­muslim nok fordi jeg bruker sminke og håndhilser på menn. Det var en stund da jeg sluttet å be i moskeene – jeg var åpen om ting jeg ikke likte i enkelte moskémiljøer, sier Al-Hussaini.

Fæster forteller om en samtale de hadde i Nidarosdomen i fjor vinter, da det kom ­representanter fra partiet Demokratene og ­Human Rights Service (HRS) for å lytte.

– Etterpå kom de bort for å takke Faten. De så at også hun var en kritiker som turte å ta oppgjør med sine egne, sier Fæster.

HRS' utsendte skrev innlegget «Faten trenger vår støtte».

– Jeg kritiserer hele tiden den j... ukulturen i min egen kultur. Det har aldri vært islam som har vært problemet, sier Al-Hussaini.

– Det mest rørende var han som kom bort til meg og sa han hadde kommet med hat, men at han nå var min «åndelige vakt».

Honnørord

– Alt dette med ­dialog høres jo veldig fint ut, men det går vel også klare grenser for hvor enigheten stopper?

– Det er ingen hemmelighet at Carl-Ove og jeg har en ­veldig forskjellig tro på noen måter. Jeg tror ikke på treenigheten, og for meg er Jesus en viktig profet, men ikke Guds sønn. Samtidig praktiserer vi mye likt. Jeg kan ta med meg bønneteppet mitt og be i kirka, jeg ber til samme Gud, sier Al-Hussaini.

– Betyr ikke islam fred? skyter Fæster inn.

– Det betyr underkastelse 
– men også fred, sier Faten.

– Jeg tror også muslimer ­sliter med at du har en splitta ­Muhammed, som er fredelig til å begynne med og som blir litt mer hissig og krigersk etter hvert. ­Jesus er sånn sett lettere å ­forholde seg til, sier Fæster.

Han husker hva Al-­Hussaini sa til domprosten i Nidarosdomen da hun besøkte den for første gang: Dette er det ­flotteste ­bedehuset jeg noen gang har vært i.

Al-Hussaini sier hun ikke ­alltid har vært opptatt av det som ­forener. I ungdommen hadde hun en kort radikaliseringsfase. Folk begynte å spørre henne om hun var sunni eller sjia. Plutselig ble det viktig, hun ble beskyldt for å være vantro.

– Da ble det en greie å skulle bevise at jeg var sjia og at vi er de eneste som skal til paradis.

Da hun besøkte Irak som 17-åring, oppsøkte hun en imam for tips om teologiske bøker, for å få bekreftet sine synspunkter.

– Han svarte: Du kommer fra et lite og fredelig land og ­ønsker å splitte muslimer? I mitt land har vi hatt Kuwait- og Iran-krigen, vært gjennom Saddam Hussain og USA-invasjonen, som ikke har splittet oss. Så skal du gjøre det? Da jeg kom hjem til Norge gikk jeg fra å se etter det som ­splitter oss til det som forener oss. I dag kunne jeg ikke brydd meg ­mindre om ­sånne ­forskjeller. At vi er åpne om uenighetene, men ­samtidig nær hverandre, syns jeg er ­vakkert, sier Al-Hussaini.