Fikk fredspris for å hjelpe jøder - nå er de svartelistet av Israel

– Jeg tolker dette som en prøve­ballong for å se hvor mye spille­rom man har for å presse fredsaktivister og den palestinske, ikke-voldelige motstands­kampen, sier Kristine Hofseth Hovland, leder av Kvekerhjelpen, søsterorganisasjonen til ­American Friends Service Committee (AFSC).

I fjor vår vedtok Israels parlament, Knesset, en lov som gjør at personer som offentlig opp­fordrer til boikott, desinvesteringer eller sanksjoner (BDS) mot Israel eller bosetningene kan nektes visum og oppholdstillatelse. Nylig publiserte Israel en liste over organisasjoner som er svartelistet i Israel på grunn av BDS-aktiviteter.

På listen står AFSC – Kvekersamfunnets hjelpeorganisasjon. I 1947 fikk de Nobels fredspris for å ha hjulpet flyktinger å rømme fra nazistene under 2. verdenskrig. Svært mange av disse var jøder.

Norske Kvekerhjelp er ikke ­inkludert i svartelisten, men samarbeider med AFSC og får innreise til Israel gjennom AFSC. Kvekerhjelp driver førskoler og mental helsehjelp til femåringer i flyktningleirer på Gaza.

– Det kan gjøre det vanskeligere å følge opp prosjektene våre. Den andre effekten er at det fører til enda sterkere isolasjon. Våre partnere og andre vi treffer på Gaza, sier det er viktig å få ­besøk, forteller Hovland.

Hun mener reglene først og fremst handler om flytte grensene for hva som oppfattes som legitim kritikk og virkemidler.

– Dette er en del av et ­større bilde der det demokratiske ­rommet smuldrer inn, sier hun.

Skiller seg ut

Til forskjell fra flere av de andre 19 organisasjonene på listen, ønsker ikke AFSC full boikott av Israel. AFSC – og Kvekerhjelp – ønsker ikke å ­støtte organisasjoner eller bedrifter som tjener på okkupasjonen.

– Vi mener BDS må henge sammen med tydelige brudd på folkeretten. Vi ønsker ikke at våre penger eller annen type støtte skal være en del av systemet som bidrar til menneske­rettighetsbrudd, sier Hovland.

Dette synet deles av for eksempel Kirkenes Verdensråd – som ikke står på svartelisten.

– Det kan tenkes at AFSC er på listen fordi de har vært en av drivkreftene til å argumentere for BDS i kirkelige miljøer og på utdanningsinstitusjoner, spekulerer Hovland.

Kirketopp utestengt

For litt over ett år siden ble Isabel Phiri, nesteleder i Kirkenes Verdensråd (KV) – paraplyorganisasjonen for 350 kirkesamfunn med 550 millioner medlemmer – nektet innreise i Israel. Hun ble ­beskyldt for å være BDS-aktivist. KV ­avviser at de er tilknyttet BDS-bevegelsen, men tar likevel til orde for økonomiske sanksjoner mot okkupasjonen. I ettertid har også en annen KV-representant blitt nektet innreise i Israel med samme begrunnelse, forteller generalsekretær i KV, Olav Fykse Tveit til Vårt Land.

Nestleder Phiri får fortsatt ikke komme inn i Israel, mens Tveit har vært der flere ganger.

– Vi registrerer at de israelske myndigheter hver gang vi tar opp saken svarer med at dette ikke handler om KV, men om enkeltpersoner.

– AFSC har et ganske sammenfallende syn på BDS som KV. Frykter dere at dere kan havner på svartelisten hvis den utvides?

– Å stenge ute KV vil gjøre at Israel kommer i konflikt med 350 kirker. Det håper jeg at ­Israel ikke ønsker, sier Tveit.

– Lov med kritikk

Vårt Land har vært i kontakt med den ­israelske ambassaden i Norge. De viser til en uttalelse fra ­Israels sikkerhetsminister Gilad Erdan da listen ble offentliggjort. Der presiserer han at politisk kritikk av Israel ikke skal rammes av loven.

– Bare de som tydelig, konsistent og kontinuerlig har gjort seg til talsmenn for boikott vil bli vurdert utestengt. Lovverket er også ment å ramme sentrale ­personer i organisasjonene, sa han.