Fikk bistandsprosent i julegave

– Et gledelig og historisk vedtak, sier en strålende fornøyd Anniken Huitfeldt (Ap), leder i Stortingets forsvars- og utenrikskomité.

Ved inngangen til juleferien kan hun smile bredt sammen med KrF-leder Knut Arild Hareide foran juletreet i Stortingets vandrehall. Etter at Arbeiderpartiet de to foregående årene ikke har fått gjennom sitt forslag der de ber regjeringen «avsette 1 pst. av BNI til bistand i de årlige budsjetter», ble det flertall på tredje forsøk.

Grunn: De to bistandsvennlige partiene KrF og Venstre kunne denne gang slutte seg til de rødgrønne partiene og stemme for. Årsaken var fristillingen etter bruddet i budsjettsamarbeidet med regjeringen.

LES OGSÅ: Hjelp, hvordan skal jeg forklare dette for Knut Arild? Vi har spurt ti Maria-er hvordan de ville reagert dersom de fikk beskjed fra en engel om å føde Jesus

Vært forpliktet

KrF-leder Knut Arild Hareide har hatt den krevende pedagogiske oppgaven med å forklare hvorfor KrF tidligere har stemt mot et bistandsforlik som ville garantert et prosentmål partiet både har slåss for og programfestet.

Han sier at KrF de to foregående årene har følt seg forpliktet av samarbeidsavtalen med Frp, Høyre og Venstre, der det var enighet om at de ikke skulle gå inn på andre partiers forslag i budsjettprosessen.

– Vi har aldri vært uenige i Arbeiderpartiets mål, men vi har sagt at det har vært vår jobb å sikre det gjennom det budsjettarbeidet vi gjør. Denne gang synes vi det var riktig å støtte forslaget, også fordi det gir en trygghet. Uansett valgresultat etter 2017, kan vi være med å sikre 1 prosent til bistand, sier Hareide.

Gjennombrudd

Huitfeldt mener det historiske forliket som spikrer fast «bistandsprosenten», er et gjennombrudd med en rekke positive virkninger:

Det gir et garantert høyt ­bistandsnivå til verdens fattigste, uavhengig av regjeringens farge og Stortingets sammensetning. Det gir samtidig forutsigbarhet i det langsiktige bistandsarbeidet.

I stedet for et «årvisst spill» med budsjettforhandlinger, som til sist ender med rundt 1 prosent i bistand, kan man konsentrere innsatsen om å sikre best mulig innhold og kvalitet i bistanden.

Det kan ha betydelig symbolverdi internasjonalt at Norge går foran med å forplikte seg til et så ambisiøst bistandsmål.

LES OGSÅ: KrF i knallform

KrF-skryt

Hareide berømmer Ap som har kjempet saken gjennom:

– Jeg synes det har vært veldig konstruktivt av Arbeiderpartiet, og vil gi dem honnør. Det er en anerkjennelse av deres arbeid at vi slutter oss til og bidrar til flertall i Stortinget. Uansett regjering må den nå forholde seg til dette flertallsvedtaket, poengterer KrF-lederen.

– Kan ikke et nytt storting bare reversere dette, hvis de politiske vindene skifter, Huitfeldt?

– Det blir veldig vanskelig å snu dette nå, når flere partier dessuten programfester et slikt mål. For å oppheve vedtaket må Høyre og Frp sikre flertall sammen, ettersom Ap nå har støtte fra de andre partiene. Nå ser vi fram til en grundig debatt om bistandens innhold når regjeringen legger fram sin varslede stortingsmelding til våren, sier Huitfeldt.

LES OGSÅ: Gallup-byks for Hareide

Sentrums-invitt

Ap og Huitfeldt har kritisert regjeringens bistandsprofilering. Partiet har etterlyst både egen utviklingsminister og større overføring av «sparte» flyktningutgifter til rene bistandsformål. På begge punkter har Ap dermed lagt seg bistandspolitisk tett inntil KrF på et av partiets hjertesaksområder.

– Bærer enigheten med sentrumspartiene om bistandsprosenten bud om tilnærming også på andre områder?

– Dette er en sak vi er enige om og har felles verdiplattform. Vi bør gjerne finne sammen i flere saker der vi har felles ståsted. Jeg er veldig glad for at vi har klart å bli enige om dette bistandsforliket, ikke minst i et år der «godhetstyranniet» er blitt innført som et skjellsord, sier Aps bistandspolitiske talsperson, ­Anniken Huitfeldt.

LES OGSÅ: Muslimer eller medmennesker?