Færre tror i den arabiske verden

Sekulariseringen har nådd den arabiske verdenen, ifølge en kartlegging som BBC kaller den mest omfattende som noensinne­ har blitt gjort av religiøsitet blant mennesker i Midtøsten og Nord-Afrika.

Siden 2013 har andelen som kaller seg ikke-religiøse i regionen steget fra 8 til 13 prosent. Tendensen er tydeligst blant de under 30 år, hvor andelen ikke-religiøse er på 18 prosent.

Mistet troen

– Ren fornuft gjorde at jeg ble ikke-troende. Men jeg tror også det er flere­ ­årsaker til det, blant annet ­utdanning, sier Tarik Moussaid.

41-åringen fra Marokko flyttet til Norge på 90-tallet. Han ­vokste opp som muslim, men mistet 
troen før han flyttet fra hjemlandet.

– Faren min har alltid sagt at islam er min religion, men at jeg kan tro på hva jeg vil. Jeg vil helst ikke plassere meg i en bås, men hvis jeg er nødt til å velge, så ­kanskje agnostiker, sier han.

Etter Tunisia og Libya er ­Marokko det landet som har hatt størst økning av ikke-religiøse i perioden. Både moren og faren til Tarik Moussaid bor fortsatt i Marokko, og han besøker landet jevnlig. Moussaid mener selv at han har sett en motsatt tendens i Marokko, nemlig en økning i antall synlig religiøse.

– Jeg føler at det er færre som gikk med hijab før enn det er nå. Det er i hvert fall det jeg har sett etter å ha vært på ferie i Marokko de siste årene. Alle kvinner gikk med bikini på stranda før, mens nå går folk med det heldekkende plagget burkini. Det så jeg aldri som barn. Marokkanerne har fått en sterkere tilhørighet til islam mener jeg, og veldig få marokkanere vil si at de er ikke-troende, sier Moussaid.

Solid undersøkelse

Midtøsten-forsker Lars Gule ved Oslo­ Met mener undersøkelsen gir et solid innblikk i en tydelig tendens i Midtøsten og Nord-Afrika.

– Undersøkelsen sier ingenting om årsakene til nedgangen av religiøst troende i de arabiske landene, men en årsak til nedgangen kan være en svekket tillit til religiøse ledere. Og at de islamistiske partiene ikke har klart å holde sine politiske løfter.

Gule tror den arabiske våren kan ha bidratt til sekulariseringen, fordi protestene hadde et ikke-religiøst utgangspunkt. I tillegg tror han Den islamske statens (IS) brutalitet kan ha ­påvirket noen araberes holdninger til religion. Også globali­seringen og den teknologiske ­utviklingen kan være drivere bak utviklingen, mener Gule.

– Kritisk drøfting av religion blir tydeligere og spres raskere som følge av moderne medier og utdanning, spesielt blant yngre mennesker. Teknologien gjør i tillegg at det blir vanskeligere for religiøse ledere å hindre informasjonen i å nå frem, sier Gule, som mener sekulariseringen­ ­undersøkelsen peker på er en positiv tendens:

– Den arabiske verden har hengt etter på dette området, men det er ingen grunn til å tro at den delen av verden er unn­taket. Som ateist og humanist håper jeg jo også at utviklingen i de arabiske landene fortsetter slik den gjør nå.

Store forskjeller

Av de elleve­ landene som er undersøkt, er det kun Jemen som har fått en ­økning av religiøst troende.

– Statistikken viser også at det er forskjeller mellom landene­ som kan påvirke befolkningenes religiøse ståsted. I Jemen har det for eksempel vært store konflikter, og dette kan ha ført til flere religiøst troende, for i urolige ­tider vil en del mennesker oppsøke troen som en type trøst, sier Gule.