Færre troende tar livet

– Den viktigste forklaringen er nok det religiøse sosiale nettverket, sier Torgeir Sørensen, ved VID vitenskaplige høgskole.

Han har sett på funnene fra den danske undersøkelsen, som sammenligner dødsårsaken blant over adventister og baptister i Danmark med dødsårsaker hos befolkningen generelt.

– Mye forskning viser at sosiale nettverk er viktig. Men også at religiøse, sosiale nettverk har ytterligere effekt.

Datasettet i undersøkelsen består av informasjon knyttet til 6.000 danske personnummer, det er nesten ti år gammelt og har tidligere blitt brukt i forskning om livsstilsykdommer som kreft. Nå har Niels Christian Hvidt ved Syddansk Universitet brukt det til å se på sammenhengen mellom religiøsitet og selvmord.

Håp og lindring

I likhet med Sørensen peker Niels Christian Hvidt på gevinsten av å tilhøre et sosialt nettverk som en viktig forklaring.

– Fra annen forskning vet vi at fellesskap betyr mye, og at tro kan gi håp og lindring. Forskning har også slått fast at troen kan være en viktig ressurs når man kjemper med noe stort. For eksempel kan religiøse være mer troende til å se motgang som en naturlig del av livet, sier Hvidt til Kristeligt Dagblad.

Undersøkelsen viser også at troende er mer utsatt for Parkinsons enn andre. Men i tillegg til selvmord, er troende mindre utsatt for å dø av kreft og diabetes.

LES MER: «Vi er her for å hjelpe deg hvis du trenger en pause», sier Facebook hvis du endrer sivilstatus.

Mening

Overfor Kristeligt Dagblad påpeker religionspsykologen Peter la Cour at man må være forsiktig med å la adventister og baptister alene representere alle religiøse. Men undersøkelsen samsvarer med amerikanske undersøkelser som også tyder på at det er selvmordsbyggende å ha en tro.

– Troslivet er alt forbundet med mer mening, og mer mening er forbundet med en lavere risiko for selvmord. Forskning peker for eksempel også på at tanken på at man er elsket samme hva, og at det er et formål med livet, senker faren for depresjon, som kan føre til selvmord. Tro gir struktur og en følelse av å høre til, selv når man ikke gjør det, sier la Cour.

LES OGSÅ: Ny filmtrend om trygghet i familien

Puritanisme

Videre kan frykt spille en rolle, påpeker Merete Nordentoft, en av Danmarks fremste forskere innen selvmordsadferd.

– Religiøse forbud mot selvmord kan gjøre at en ikke tør å begå selvmord av frykt for konsekvensen. Det er vanskelig å si om frykt eller mening er det viktigste, men det finnes mange studier med blant annet muslimer og katolikker, som viser at sterk tro henger sammen med lavere selvmordsrisiko, sier hun til Kristeligt Dagblad.

Nordentoft tror også det kan handle om livsstil.

– Noen religiøse samfunn kjennetegnes av at de holder seg unna bestemte ting: Det kan føre til at færre havner i misbruk som øker selvmordsfaren.

Økt interesse

Torgeir Sørensen fullførte i 2013 sin doktoravhandling ved Menighetsfakultet og Religionspsykologisk senter i Sykehuset Innlandet. Den viste at kirkegjengere hadde både lavere blodtrykk og lavere nivå av depressive symptomer enn andre. Nå ser han den danske undersøkelsen i sammenheng med en voksende interesse for hvordan religiøs tro kan bidra konstruktivt, blant annet i behandling av depresjoner.

– I den grad man har vært opptatt av religion tidligere, har det ofte vært som noe helsehemmende. Nå er det en økende interesse for hvordan eksistensiell meningsdannelse kan være en ressurs i møte med alvorlige livshendelser.