Felt i PFU for liste over «ubetalte graver»

Smaalenenes Avis ble felt i Pressens faglige utvalg (PFU) for brudd på punkt 4.1: – Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. PFU mener redaksjonen burde ha lagt større vekt på hensynet til de omtalte.

Smaaalenenes Avis publiserte fredag 21. juni 2019 et forsideoppslag med tittelen «Varsler sletting av ubetalte graver».

Ingressen var: «Merket med gule pinner: Flere pårørende som har grav på Askim kirkegård har ikke betalt festeavgiften som allerede er forfalt for 2019. Hvis kirkekontoret ikke hører fra dem innen desember, vil gravstedene tilbakeføres til kirkegården og slettes.»

Gravsteder slettes

Forsideoppslaget var illustrert med et bilde av et gravsted der det var satt ned en gul pinne. Overskriften til selve artikkelen inne i avisen var: «Kirkekontoret mangler svar fra familier angående festeavgift
. Gravsteder blir slettet».

Sammen med artikkelen ble det også publisert en liste med navn på de avdøde i gravene med forfalt festeavgift. Artikkelen ble også publisert på nett.

Klager føler seg uthengt som en pårørende som ikke betaler regningene sine, og som ikke bryr seg om eller steller gravstedet. Klager anfører at det i realiteten ikke er snakk om ubetalte regninger, utsendte fakturaer eller dårlig vedlikeholdte graver, men om en festeavgift som enten skal fornyes eller ikke. Klager understreker at det er kirkens henvendelse angående dette de ikke hadde svart på, og at det er derfor de havnet på en navneliste i Smaalenenes Avis.

Ingen feil

Smaalenenes Avis sier i sitt tilsvar at partene i møtet var enige om at artikkelen ikke inneholdt feil, men de forstår at saken bringer frem vonde minner – og at de kunne valgt å droppe saken. De påpeker at listen over ubetalt festeavgift først ble trykket i Askim menighetsblad.

Klageren, Anne-Grethe Tveter, er pårørende til en av dem som er gravlagt i en grav med forfalt festeavgift. Hun ble sint, frustrert og lei seg av førstesiden til Smaalenenes Avis.

– Min første reaksjon når jeg leste avisen denne dagen var en enorm tristhet over å få navnet til min fem måneder gamle sønns gravsted på trykk i avisen, med overskriften om at jeg ikke har betalt festeavgiften for denne graven, skriver hun i klagen.

Hun påpeker at når avisen velger å referere til menighetsbladet, så er det et minimum å være etterrettelig og korrekt. Det som står å lese i menighetsbladet er at festetiden for gravstedene er forfalt, og at kirkekontoret dessverre ikke har fått svar på henvendelsene de har sendt ut. Det er noe helt annet enn at man ikke har betalt regningene sine slik avisen skriver på førstesiden, ifølge henne.

Fellelse i PFU

Tveter sier hun er ganske fornøyd med avgjørelsen i PFU.

– Jeg er fornøyd med at det ble en fellende uttalelse, men skulle ønsket at de også ble felt på førstesideoppslaget, sier hun.

Hun tok også kontakt med ansvarlige for menighetsbladet.

– De møtte meg med forståelse, tok selvkritikk og var lei seg. Jeg valgte å ikke gjøre noe mer overfor dem. De hadde også en annen ordlyd i artikkelen – og saken lyste ikke opp på forsiden. Det er også stor forskjell på nedslagsfeltet de har – sammenlignet med en stor lokalavis, sier hun.

Trygve Jordheim, kommunikasjonsdirektør i KA – Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, sier det er første gang han hører om at en sak som startet i et menighetsblad, ender i PFU, attpåtil med fellelse.

– Så er det viktig å understreke at klageren ikke har noe å utsette på det som stod i menighetsbladet, men på hvordan opplysningene er brukt i lokalavisa, sier han.

Presseetikk

Jordheim har hatt mer enn 100 medarbeidere i norske menighetsblader på kurs i løpet av 2019.

– Basert på det vil jeg påstå at det vil være helt unaturlig å behandle en klage mot et menighetsblad i PFU. De aller færreste av de som lager menighetsblad har noe forhold til presseetikk og til journalistikk som fag, og jeg vil anta at heller ikke leserne oppfatter dette som redaktørstyrte medier i tradisjonell forstand.

– Den etiske bevisstheten kan for de flestes del oppsummeres med et grunnleggende ønske om å ikke tråkke noen på tærne. I tillegg er det mange som lurer på hvilke begrensninger som gjelder for publisering av bilder, særlig av barn, sier Jordheim.

Presseforbundet

Generalsekretær i PFU, Elin Floberghagen, forteller at en klage på menighetsbladet ikke ville blitt godtatt av PFU.

– Vi behandler kun klager på redaktørstyrte medier, som er medlemmer av Presseforbundet. En klage rettet mot det menighetsbladet trykket, ville blitt avvist. Så vidt jeg vet, er ingen norske menighetsblader medlemmer i Presseforbundet, sier hun.

– Skal man klage på noe som trykkes i et menighetsblad, må man eventuelt gå rettens vei. Det gjelder også andre, ikke-tilsluttede medier, som blogger og mer medlemsrettede publikasjoner, sier hun.

De mottar en del henvendelser angående slike medier.

– Det kan være litt vanskelig å skille, fordi mange av disse mindre publikasjonene ofte bruker samme virkemidler som større, redaktørstyrte medier. Men de er som regel mer preget av medlemsinformasjon enn kritisk journalistikk, sier Floberghagen.

LES MER: – Vi må snakke om menighetsbladet

LES MER: Dagen og Stavanger Aftenblad felt i PFU

---

PFU-fellelse

• Smaalenenes Avis ble felt i Pressens faglige utvalg for brud på punkt 4.1: – Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
• Saken inneholdt en liste over det avisen kalte «ubetalte graver». Listen ble først publisert av Askim menighetsblad.

---