Mange steder i verden er korsbæring for å markere Jesu lidelser sentralt i feiringen på langfredag. Tusenvis av kristne ønsker å gå nettopp der dette skjedde, på Via Dolorosa i Jerusalem.

Hvert år følger mange pilegrimer derfor ruten gjennom gatene i Jerusalems gamleby, der Jesus ifølge kristen tradisjon bar på korset før korsfestelsen. Pilegrimsvandringen ender opp ved Den hellige gravs kirke.

LES OGSÅ: Bærer korset gjennom Oslo

Blodig lidelse

Korsvandringen i Jerusalem kan være dramatisk nok i en spent by, med varierende oppbud av soldater og andre sikkerhetstiltak, men selve lidelseshistorien gjenfortelles på en langt mer voldsom måte på Filippinene:

Der ønsker noen troende å kjenne Jesu lidelse konkret på kroppen. Hvert år lar menn seg korsfeste med lange jernnagler gjennom hender og føtter, og piskes til blods på ryggene for å føle smerten Jesus måtte gjennomleve. Det er en brutal gjenskaping av hendelsene på langfredag disse nåtidens flagellanter gjennomfører, en tradisjon den katolske kirken tar kraftig avstand fra.

I katolske land er de religiøse aspektene gjennomgående mer framtredende enn her hjemme, der påsken gjerne er mest assosiert med å oppsøke fjellet og lese krim, med Kvikk Lunsj og appelsin i solveggen. I både Oslo og flere andre norske byer gjennomføres like fullt korsvandringer.

LES MER: Kvarme om de jødiske røttene

Spansk vri

I Spania er det sterke og varierte påsketradisjoner. I den katalanske byen Girona danser for eksempel skjelettkledde mennesker gjennom gatene, som en påminnelse om at døden er vår endestasjon her på jorden.

I mange spanske byer går det opptog av hettekledde mennesker, ofte i kveldsmørket. De minnes mennesker som ble funnet skyldige i religiøse forbrytelser under den spanske inkvisisjonen, og ført hettekledde gjennom folkemobber i gatene.

I Sevilla er markeringen ekstra omfattede, der menn fra mer enn et femtitalls brorskap daglig i påskeuken vandrer gjennom gatene for å sone sin synd og gjenopprette sitt forhold til Gud. Alle går gjennom Sevillas berømte katedral, hvor botsøvelsen finner sted. Opp mot en million mennesker er til stede for å få med seg opptoget.

LES OGSÅ: Mindre kamp om påskemusikken

Brenner Judasfigur

Av mer spesielle måter å markere feiringen på, er å henge opp strådokker som skal forestille Judas og som kan piskes og brennes, slik det blant annet praktiseres i Brasil. I Tsjekkia, Slovakia og deler av Ungarn er det akseptert at menn kan piske kvinner på første påskedag, med greiner fra piletrær dekorert med fargede bånd. Angivelig skal det overføre fruktbarhet og god helse til kvinnene.

Påsken markeres grundig også i mange land der kristne er en religiøs minoritet. I verdens nest mest folkerike land, India, utgjør kristne drøye to prosent av befolkningen, rundt 25–28 millioner mennesker. Økende hindunasjonalisme har lagt press på kristne flere steder, men det er likevel en ivrig kristen feiring av påsken, mange steder med korsvanding.

Årets påske sammenfaller med den lange avviklingen av det indiske valget, noe som har ført til reaksjoner fra kristne menigheter der valgdagen kolliderer med deres trosutøvelse i påsken.

LES OGSÅ: Vil fjerne helligdager

Ortodoks påske

For verdens ortodokse kristne er påsken en langt større religiøs høytid enn julen. Den beregnes ut fra den julianske kalenderen og sammenfaller i tid med vår påske bare hvert tredje år.

I greskortodokse Hellas gjør folk unna en skikkelig vårrengjøring i hjemmene for å være klar til påsken, da storfamilien samles og kirkene fra og med palmesøndag har gudstjenester både morgen og kveld.

Skjærtorsdag dekorerer greske kristne Jesu båre i kirken med blomster, mens langfredag markeres med tung klang fra kirkeklokker hele dagen. Midt i kirken står båren med Jesusfiguren, og folk korser seg og kysser ikonet. Om kvelden følger en syngende menighet prosesjonen med båren ut av kirken.