Nyheter

– Feil å gjøre fellesdusj til aksjonsarena

Vestkantbadet avviste transperson på en badedag for kvinner fordi hun hadde «feil kjønn». Nå har de lagt seg flate.

– Det er kanskje ikke meningen at alle skal være i samme rom, sier postdoktor Tone Brekke ved senter for tverrfaglige kulturstudier ved Universitetet i Oslo.

Vestkantbadet Spa fikk denne uken en kald dusj da det ble kjent at de avviste en transkvinne fra spaet deres. Mathilde Decaen ønsket å bade i Vestkantbadet på en dag forbeholdt kvinner. Tidligere negative erfaringer gjorde at hun på onsdag kontaktet spaet via e-post med spørsmål om hvordan de forhold seg til transpersoner.

LES OGSÅ: 'Mange er usikre på tematikken'

Bør behandles likt

«Vi kan dessverre ikke se bort fra at ditt mannlige kjønnsorgan fortsatt er til stede (selv om vi selvfølgelig setter pris på damer i alle str. og fasonger), så hos oss går du nok som mann», var svaret hun fikk. Decaen ble i stedet henvist til spaets herredager.

Ordutvekslingen ble lagt ut i sosiale medier hvor hundrevis har engasjert seg. I går snappet Dagsavisen opp saken. Flere andre store medier fulgte etter.

I går la Vestkantbadet seg flate: «Jeg har lest meg opp på saken og forstår nå at kjønn handler om identitet heller enn ytre kjønnsorgan», skriver en representant for badet på Facebook-siden deres.

Decaen mener Vestkantbadet Spa begikk et lovbrudd da de sendte en e-post der de avviste henne fra badet.

– Transkjønnede bør behandles på lik linje med biologisk kjønnede kvinner i saker som dette, sier hun til Vårt Land.

Tone Brekke er postdoktor ved Universitetet i Oslo, og mener man bør være forsiktig med å innføre for eksempel kjønnsnøytrale garderober.

– Det er kanskje ikke meningen at alle skal være i samme rom, mener Brekke, og påpeker at det har vært en stor bevegelse i kulturen fra 1970-tallet til nå.

– Før var vi mer frigjorte, men nå er vi mer engstelige rundt nakenhet. Derfor har det oppstått et større behov for å beskytte privatlivet til sin egen kropp, men det betyr ikke at transpersoners rettigheter ikke skal ivaretas, sier hun.

Postdoktoren mener rettighetene bør veies mot hverandre for å finne en praktisk løsning, og at en av dem er å tilby nøytrale garderober på spa og i svømmehaller. Før det eventuelt innføres felles garderober mener hun kvinners behov for beskyttelse må evalueres.

– Det er mange jenter som har opplevd overgrep og som kan synes det er vanskelig å være i samme garderobe som transkjønnede, sier Brekke, som synes er «feil å gjøre fellesdusj og fellestoalett til aksjonsarenaer, og mer konstruktivt å diskutere de ulike gruppenes varierende behov».

LES KOMMENTAREN: Også de med en tradisjonell kjønnsforståelse har rett til å unngå integritetskrenkelser.

Beskyttelse

– Mens transkjønnede har behov for anerkjennelse, har flere kvinner behov for beskyttelse, sier hun.

At problemstillinger lik Vestkantbadet nå dukker opp, er ikke Espen Ottosen overrasket over. Han er informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband, og mener staten har inntatt en konstruktivistisk holdning til kjønn:

– Kjønn er ikke lengre både biologi, identitet og følelser. Det er først og fremst følelser, sier Ottosen og viser til loven som ble vedtatt av Stortinget i fjor: Det er nå blitt lettere å skifte juridisk kjønn. Tidligere har personer som ønsker dette vært nødt til å gjennomgå en sterilisering eller kastrering. Nå er det personens egen opplevelse av kjønnstilhørighet som avgjør. Siden loven trådte i kraft 1. juli har 490 personer fått nytt kjønn av staten, skrev VG i jarnuar.

– Begrunnelsen til regjeringen den gang var at dette angår bare noen få hundre mennesker. I realiteten angår det langt flere. Ikke bare rokker dette ved forståelsen av hva et kjønn er, men mange spørsmål står ubesvarte, mener han, og kommer med følgende eksempler: – Dette vil få praktiske utfordringer på idrettsarenaen, i svømmehallen, garderober og så videre, sier Ottosen, som understreker at debatten er «veldig komplisert». Han poengterer også at han har stor respekt for de som opplever seg som kvinne og vil bli behandlet som det.

– Skal man ikke ta hensyn til de som opplever seg avvist?

– Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig for dem å bli avvist, men i enkelte situasjoner tror jeg rett og slett er umulig å unngå. Samtidig skal vi strekke oss langt for å i møtekomme denne gruppen, for eksempel har jeg ikke noe imot at det innføres flere kjønnsnøytrale toaletter, sier Ottosen.

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter