Bislett, Oslo, onsdag morgen: Uvitende om kaoset i statsfinansene de skaper, gjør et hundretalls nyankomne flyktninger seg klar for første dag i Norge. Her, ved Røde Kors' nyopprettede akuttmottak, får et hundretalls mennesker etterlengtet hvile og en seng å sove i – mens de venter på at politiet på Tøyen øst i Oslo skal få tid til å registrere dem.
På lekerommet sitter en flokk syriske barn. Etter uker på flukt, er krig endelig byttet ut med tegnestifter. Lite vet barna at de selv er det mest brennhete temaet i sitt nye hjemland. Eller at pengene som skal gå til deres skolegang, bosetting og språkopplæring skal hentes fra bistandskutt til andre land i sør.
Regning til sør
I flere uker har spenningen økt rundt hvordan regjeringen vil håndtere økende flyktningstrøm på den ene siden, og løftet om skatteletter på den andre. I går kom svaret:
Finansminister Siv Jensen (Frp) holder løftet om å flytte penger fra statens pengebinge til skattebetalernes lommebøker. Samtidig øker hun bevilgningene til mottak av flyktninger med 13,5 prosent – til sammen 1,9 milliarder kroner.
Regningen for flyktningmottaket sendes dermed ikke til folk flest. Norges flyktningregning betales med kutt i utviklingsarbeid til fattige land.
LES MER: Flytter 2 milliarder fra bistand til flyktninghjelp
Heller hjelpe
På Røde Kors-mottaket er de frivillige mer opptatt av arbeidet med å bistå flyktningene her og nå, enn politikk. Men sier de gjerne kunne valgt bort skatteletter for mer flyktninghjelp.
Frivillig Jonathan Hol møter ikke finansministerens skattelette med jubel:
– Vi kan heller bruke penger på å hjelpe dem som kommer, sier han.
I likhet med flere av de andre ved mottaket er inne i sin første dag som frivillig: Mottaket ble opprettet i hui og hast for knappe halvannen uke siden for at flyktninger skal slippe å sove på gata utenfor politiets registreringssenter.
LES ALT OM STATSBUDSJETTET HER
Trenger miks
Mottaksleder Hanne Krogstadmo sier akuttmottaket hittil har vært helt avhengig av frivillige. Brorparten av alt arbeidet, som å skru opp senger, samle inn klær, laget mat og håndtere sengetøy, har vært basert på frivillige innsats.
Selv om mottakslederen sier de aldri vil klare seg helt uten frivillige, understreker hun at et langsiktig arbeid også krever muligheten til nok tilgjengelige ansatte. Frivillige er et supplement: Det trengs også de som kan ta det overordnete ansvar.
Frivillig Camilla Høium tror det på sikt vil være lurt å prioritere hjelp nå:
– Det er ikke snakk om så mange hundrelapper i skattelette. Jeg synes vi må hjelpe. Hvis folk blir boende ute, kan det føre til flere problemer, sier Høium.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Bistand betaler
De ekstra hundrelappene vanlige folk får å rutte med, innebærer for rundt halvparten av skattebetalerne mellom 1.000 og 1.700 kroner. Blant de som tjener mellom 350.000 og 750.000 kroner brutto er dette det Jensens skattelette vil gi dem neste år.
Pengene henter regjeringen blant annet fra andre poster i bistandsbudsjettet. Blant annet kuttes det i tradisjonell bistand, som bilateral bistand til Latin-Amerika og Asia, og i arbeidet med demokratiutvikling og sivilsamfunn. Den såkalte overgangsstønaden, som skal sikre utvikling etter katastrofehjelp til for eksempel Haiti, kuttes helt. Også bistand til blant annet institusjons- og demokratibygging i utviklingsland prioriteres vekk.
Vilkårlige kutt
Ved institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier ved Universitetet i Ås forsker de på hvordan utviklingsarbeid virker i praksis. Her ser de med stor bekymring på omprioriteringen:
– Det er forståelig at flyktningkrisen krever omprioriteringer nasjonalt. Men det er en svært uheldig å flytte midlene fra én internasjonal utfordring til en annen: Fra langsiktig utviklingsarbeid i sør til håndtering av flyktningstrømmen i nord, sier instituttleder Poul Wisborg.
Han frykter kuttene vil forringe kvaliteten i norsk utviklingssamarbeid, og mener flere av kuttene fremstår vilkårlige.
– Det gjelder blant kutt i støtten til sivilsamfunn, informasjonsstøtten og midler til utviklingsforskning. Det blir som at man skal gå inn og lete etter steder å kutte, og velge de postene der det er lett og ikke vil få så store protester.
Kina tar makten
Blant studentene Wisborg leder på Ås kommer mange fra utviklingsland. Gilbert Kofi Adarkwah fra Ghana er blant dem som har en plan om å ta med kunnskapen herfra hjem. Han vil bidra til å bygge ned den enorme risikoen vanlige ghanesere løper når de tar opp lån og forsikring.
Selv om masterstudenten ikke vil kritisere Frp-Jensens skattelette, ser han bistandskutt som lite strategisk:
– Vi skal huske at bistand også er en måte å bygge opp såkalt myk makt i utviklingsland. Hjelper du med noe, kjøper du en plass ved bordet.
I hans hjemland Ghana kommer 40 prosent av statsbudsjettet fra bistand. Blant annet norske penger som bidrar til institusjonsbygging i en gryende oljesektor. Adarkwah sier Norge må huske at mange konkurrenter kan fylle tomrommet etter et bistandsuttrekk. Selv peker han på Kina.
