Fattige land blir gjeldsslaver i en klimakrise de ikke har skyld i

Verdens rikeste land forpliktet seg i 2010 til å bidra med 100 milliarder dollar i året til fattige land innen 2020 for å hjelpe dem å tilpasse seg og begrense skadene av klimaendringene, samt kutte utslipp.

Oxfam har gjennomgått offentlige klimafinansieringsprosjekter rapportert inn til FNs klimakonvensjon og OECD. En fersk rapport fra den ideelle organisasjonen viser at bidraget fra rike land var på 59,5 milliarder dollar i 2017–2018, men kun 20 prosent var gitt som bistand og 80 prosent var gitt som lån.

Halvparten er ugunstige lån

Halvparten av lånene var gitt med lite gunstige vilkår, og kan tynge mottakerlandene økonomisk i mange tiår fremover.

Tar man bort kostnaden av renter og andre lånekostnader, anslår Oxfam at fattige land i virkeligheten fikk mellom 19–22,5 milliarder i økonomisk klimastøtte i 2017–2018.

Organisasjonen kaller den utstrakte bruken av klimalån en «oversett skandale» i den ferske rapporten.

«Verdens fattigste land bør ikke bli tvunget til å ta ut lån for å beskytte seg selv fra de overflødige karbonutslippene fra rike land. Finansiering som skal hjelpe land å respondere på klimaendringer bør ikke skade dem ved å bidra til et økende gjeldsnivå, som i mange land ikke er bærekraftig», skriver Oxfam.

LES OGSÅ: Utøya fikk nordmenn til å velge friere begravelser

– Rike land har et historisk ansvar

Henrik M. Hvaal leder Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk (SLUG) og mener det er en dårlig strategi å tilby lån til fattige land.

– På grunn av covid-pandemien er det stadig flere land som har en ikke-bærekraftig gjeld. En nedside med dette er at klimatiltak kan bli nedprioritert fordi landene må prioritere å betjene gjelden sin isteden. Det vil gjøre det vanskeligere for verden å nå Paris-målene, sier Hvaal til Vårt Land.

Norge er et av landene som gir all klimafinansiering som bistand eller direkte investeringer, og ingenting som lån, sammen med Australia, Nederland, Danmark, Sverige, Sveits og EU.

– Norge er et godt forbilde når det gjelder klimafinansiering, men Norge gir for lite penger gitt vårt historiske ansvar for klimagassutslipp, sier Hvaal.

Han mener det er dypt urettferdig å gi fattige land mer gjeld på grunn av en krise de ikke har skyld i selv.

– De rike landene har bidratt mest til utslippene. Derfor har de et historisk ansvar for å hjelpe fattige land med å takle klimakrisen. Hjelpen kan ikke komme som lån som må betales tilbake med renter. Det er umoralsk at rike land skal tjene penger på klimafinansiering, mener Hvaal.

LES OGSÅ: Apostelen Matteus var ikke kristen

Rammes hardt av klimaendringer

Mange av de fattige landene som får økt gjelden sin gjennom klimafinansiering fra rike land, er blant landene som blir hardest rammet av klimaendringene. Ifølge FNs klimapanel er Afrika, Sørøst-Asia og små øystater særlig utsatt, på grunn mer tørke, stigende havnivå og mer ekstremvær.

Samtidig har disse regionene bidratt minst til global oppvarming og klimaendringer historisk.

Rike land og tunge industriland har bidratt med klart mest utslipp. Europa har stått for 33 prosent av verdens klimagassutslipp gjennom historien, mens USA har stått for 25 prosent og Kina 12,5 prosent, ifølge the Global Carbon Project.

Til sammenligning har kontinentet Afrika med sine 54 land kun bidratt med 3 prosent av historiens utslipp.

Oseania, der mange av verdens utsatte øystater befinner seg, har bidratt med 0,1 prosent av historiens utslipp, hvis man ekskluderer Australia.

LES OGSÅ: Kreasjonister gir ut lærebok: – Evolusjon springer ut fra et ateistisk verdensbilde

Rapporterte inn støtte til kull som klimafinansiering

Oxfam-rapporten viser at klimafinansiering ikke alltid går til de landene som trenger det mest. Drøyt 20 prosent av pengene i 2017–2018 gikk til verdens aller minst utviklede land, og kun 3 prosent gikk til små øystater.

Pengene går heller ikke alltid til gode klimatiltak. For eksempel rapporterte Japan at de brukte 700 millioner i klimastøtte i Bangladesh i 2017. Disse pengene gikk til å lånefinansiere et nytt kullkraftverk som hadde lavere utslipp enn andre kullkraftverk i landet.

«Fossile utslipp bidrar til klimaendringene, og dette lånet bør ikke regnes som klimafinansiering», skriver Oxfam.

Å stramme inn reglene og retningslinjene for klimafinansiering skal være et viktig punkt på agendaen for neste års klimatoppmøte i Glasgow.

LES OGSÅ:

• Ti land betaler nesten all nødhjelp – Norge er ett av dem

• Kommentar: Nei, korona rammer ikke blindt

• – Det er stikk i strid med kristen etikk å etterlate seg en ubeboelig planet

---

Fakta:

---