Kirke

Fattigdom bevarte unik middelalderkunst

Fattigdom bidro til at katolsk kirkekunst overlevde reformasjonens ryddesjau. Riksantikvaren mener innsatsen for denne bør dobles.

Etter reformasjonen ble helgenstatuer, krusifiks og annen utpreget katolsk kunst fjernet fra mange kirker i Europa. Men i Norge hadde ikke folk mye å rutte med, så mange steder kom de fram til at det ikke fikk være så nøye. Derfor har vi i Norge ­bevart unik kirkekunst fra senmiddelalderen.

– I en internasjonal sammenheng vil jeg si at dette er det mest spennende vi har, sier Iver Schonhowd, som er fagdirektør i hos Riksantikvaren.

– Jeg tror ikke du finner mye slik middelalderkunst i europeiske­ kirker. Der har nok det meste havnet i museer.

LES OGSÅ: Har kirkekunsten det best i kirken eller på museum?

Gjemt unna

I Norge gikk dessuten reformasjonen ­roligere for seg enn mange andre ­steder, som for eksempel England. ­Malerikonservator Kaja ­Kollandsrud tror det er noe av grunnen til at såpass mye katolsk kunst ble bevart.

– Så var folk glade i denne kunsten. Det finnes eksempel på at skulpturer ble oppbevart på kirkeloft og gjemt unna. Det er også en historie om at biskopen ble oppfordret til å reise forbi en kirke hvor det sto en Madonna, for å slippe å ta stilling til om den skulle kastes ut.

LES MER: Skal undersøke hva kirkekunsten kan bety

Malt hvitt

Men tilstanden til denne unike kulturarven ­svinger, og det er store forskjeller. På 1800-tallet ble for ­eksempel mye av kirkenes kunst og utsmykninger malt hvitt. På begynnelsen av 1900-tallet ­synes ikke folk lenger at det var en god idé, så da gikk mye av konserveringsarbeidet ut på å fjerne hvitmalingen. Det forteller fagdirektør i Riksantikvaren, Iver Schonhowd.

Bruker 4-5 millioner

– Det kunne gå hardt for seg, med skraper og løsemidler. Det 
var noen få menn som reiste rundt og gjorde dette arbeidet i utrolig mange kirker. Resultatet ble vel bare middels, sier Schonhowd.

Hver år bruker Riksantikvaren 4-5 millioner på å konservere kirkekunst.

– Det er for lite. Hvis en kom opp i 8-10 millioner per år, ville vi nok kommet langt. Men enda viktigere enn pengene er det å få til systematisk overvåkning av den kunsten som ennå ikke forfaller, slik at vi kan gjøre små ­reparasjoner når vi er ute på ­besøk i kirkene – i stedet for å hente ting inn til verksted. Dette ville også kunne bidra til å skape lokal interesse for kunsten de har på stedet.

LES OGSÅ: En av fem kirker sikrer ikke kunsten

Les mer om mer disse temaene:

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal jobber i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke