Lavere lønninger, kortere utdannelse, dårligere karakterer og en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet. Ett enkelt år i fattigdom i oppveksten kan få langsiktige konsekvenser for voksenlivet, ifølge nyere forskning fra Universitetet i Aarhus i Danmark, ifølge Danmarks Radio (DR).
– Banebrytende
Fattigdommen har særlig stor effekt dersom den rammer barna i 13–15-årsalderen. I den alderen fører ett enkelt år i fattigdom til gjennomsnittelig 12 prosent lavere inntekt som voksen.
Sosionom og sosiolog Karin Gustavsen som har forsket på sosiale ulikheter i oppvekst og undersøkt levekårsutsatte barnefamilier, mener forskningen er banebrytende.
– Vi er kjent med sammenhengene fra tidligere. Norsk forskning rettet mot sosiale ulikheter i helse gir klare indikasjoner på at dårlige levevilkår i oppvekst kan påvirke voksenlivet i stor grad. Det som er spesielt med denne studien er at den isolerer fattigdom fra andre påvirkningsfaktorer i oppvekst, som en selvstendig risikofaktor, sier Gustavsen, som jobber ved Kompetansesenter rus (KoRus).
– Tabu
Andelen norske barn som lever i lavinntektsfamilier har økt. Fritidserklæringen som Solberg-regjeringen lanserte i 2016 skal sikre barnas rett til å delta på én organisert fritidsaktivitet. Breddeidrettssjef Anja Veum i Norges Idrettsforbund (NIF) mener det fortsatt er mange som faller utenfor.
– Det er ekstra krevende for de barna som ønsker å være med, men som ikke kan på grunn av foreldrenes økonomi. Idrett er en viktig del av oppveksten i Norge. Fattigdom og dårlig økonomi er et tabubelagt tema, understreker Veum.
LES OGSÅ: – Regjeringen svikter de fattige barna
Idrettslag betaler
Mange idrettslag bidrar med utgifter som treningsavgift når foreldrene ikke har råd til å betale. Men ikke alle lag har kapasitet til å ta kostnadene, og mange trenere har problemer med å få hjelp og informasjon om hva kommunene kan tilby. Veum utfordrer derfor kommunene til å sørge for ordninger slik at barn som lever i lavinntektsfamilier faktisk kan få delta på én fritidsaktivitet.
– Vi etterlyser at flere kommuner har en kontaktperson og øremerkede midler som kan bidra til å få barna raskt i aktivitet der idrettslagene ikke kan løse det, sier Veum.
Hun viser til Hå kommune i Rogaland, som hun mener er et forbilde for hvordan kommunene kan løse utfordringene.
– Stort behov
For å gi barn og unge fra lavinntektsfamilier mulighet til å delta i idrett på lik linje med andre barn, ansatte Hå kommune på Jæren i fjor en koordinator ved hjelp av midler fra Kulturdepartementet og kommunen, først omtalt av Stavanger Aftenblad.
I stillingen som Alle Med-koordinator har Sirwan Saadun Mohammed (40) fra Irak hittil hjulpet opptil 50 norske barn og unge med innvandrerbakgrunn inn i fritidsaktiviteter. Fellesnevnere er at familieøkonomien satte en stopper for at de kunne delta.
– Det var et meget, meget stort behov. Dagen etter at jeg og teamet jeg jobber med i kommunen var innom et språkopplæringskurs for å informere om fritidstilbudet i Hå, satt jeg plutselig med en liste på over 70 barn der foreldrene ønsket hjelp til å få barna sine inn i aktiviteter, sier Saadun Mohammed.
Frivillighetssentral, flyktningenhet, idrettsråd, Nav, rektorer og foreldre. Mohammed ramser opp de han har samarbeidet med for å informere om mulighetene som finnes for at barnefamilier kan søke om midler fra kommunen og Nav. Prosjektet har vært så vellykket at Muhammed nå også hjelper barn og unge i nabokommunen Time, som ansatt i Rosseland Ballklubb.
LES OGSÅ: Ønsker slutt på trygdestraff av fattige
– Øker
Finnmark og Østfold er fylker som opplever særlige utfordringer med en stor andel barnefamilier med lav inntekt, ifølge Anja Veum i Idrettsforbundet. Nestleder i Finnmark idrettskrets, Bjørn Roald Mikkelsen, avviser at det er kommunene som skal ta ansvar.
– Utfordringen er hvordan vi kan klare å hente inn opplysninger om hvem som har behov. Jeg etterlyser at Nav kommer mer på banen her. Dette er nok en jobb for Idrettsforbundet og departementet, og ikke den enkelte kommune, understreker Mikkelsen.
Leder i Østfold Idrettskrets, Hilde Stokke, bekrefter at Østfold sliter «en god del».
Stokke mener kommunene og idrettsrådene må sette i gang tiltak for å hjelpe de barnefamiliene som ikke har råd.
– Folk som Mohammed, det trenger vi helt klart, sier Stokke.
På egenhånd
Avdelingsdirektør Frode M. Lindtvedt i KS, sier til Vårt Land at kommunene må klare dette på egenhånd.
– Dette er en del av de vanlige prioriteringene kommunene gjør. Det er mange veier fram til målet. De veiene er kommunene best i stand til å finne selv i dialog med frivillige organisasjoner.