Nyheter

Fatti­ge barn ­tynges som voksne

Barn som opplever ett enkelt år i ­fattigdom i oppveksten kan merke konsekvenser i voksen­livet, ifølge forskning. Kommunene må ta ansvar, mener Idrettsforbundet.

Lavere lønninger, kortere ­utdannelse, dårligere ­karakterer og en svakere tilknytning til ­arbeidsmarkedet. Ett enkelt år i fattigdom i oppveksten kan få langsiktige ­konsek­venser for voksenlivet, ifølge ­nyere ­forskning fra ­Universitetet i ­Aarhus i Danmark, ifølge ­Danmarks Radio (DR).

– Banebrytende

Fattig­dommen har særlig stor effekt dersom den rammer barna i 
13–15-årsalderen. I den alderen fører ett enkelt år i fattigdom til gjennomsnittelig 12 prosent ­lavere inntekt som voksen.

Sosionom og sosiolog ­Karin Gustavsen som har forsket på ­sosiale ulikheter i oppvekst og undersøkt levekårsutsatte barne­familier, mener ­forskningen er banebrytende.

– Vi er kjent med sammenhengene fra tidligere. Norsk ­forskning rettet mot ­sosiale ulikheter i helse gir ­klare ­indikasjoner på at dårlige ­levevilkår i oppvekst kan ­påvirke voksenlivet i stor grad. Det som er spesielt med denne ­studien er at den isolerer fattigdom fra andre på­virkningsfaktorer i oppvekst, som en selvstendig risiko­faktor, sier Gustavsen, som ­jobber ved Kompetansesenter rus (KoRus).

– Tabu

Andelen norske barn som lever i ­lavinntektsfamilier har økt. Fritidserklæringen som Solberg-regjeringen lanserte i 2016 skal sikre barnas rett til å delta på én organisert fritidsaktivitet. Breddeidrettssjef Anja Veum i Norges Idretts­forbund (NIF) mener det fortsatt er mange som faller utenfor.

– Det er ekstra krevende for de barna som ønsker å være med, men som ikke kan på grunn av foreldrenes økonomi. Idrett er en viktig del av oppveksten i Norge. Fattigdom og dårlig økonomi er et tabubelagt tema, under­streker Veum.

LES OGSÅ: – Regjeringen svikter de fattige barna

Idrettslag betaler

Mange idrettslag bidrar med ­utgifter som treningsavgift når ­foreldrene ikke har råd til å betale. Men ikke alle lag har kapasitet til å ta kostnadene, og mange ­trenere har problemer med å få hjelp og ­informasjon om hva kom­munene kan tilby. Veum utfordrer derfor kommunene til å sørge for ordninger slik at barn som lever i lavinntektsfamilier faktisk kan få delta på én fritidsaktivitet.

– Vi etterlyser at flere kommuner har en kontaktperson og øremerkede midler som kan ­bidra til å få barna raskt i aktivitet der idrettslagene ikke kan løse det, sier Veum.

Hun viser til Hå kommune i Rogaland, som hun mener er et forbilde for hvordan kommunene kan løse utfordringene.

– Stort behov

For å gi barn og unge fra lavinntekts­familier mulighet til å delta i idrett på lik linje med andre barn, ­ansatte Hå kommune på Jæren i fjor en ­koordinator ved hjelp av ­midler fra Kultur­departementet og kommunen, først omtalt av ­Stavanger Aftenblad.

I stillingen som Alle Med-­koordinator har Sirwan Saadun ­Mohammed (40) fra Irak hittil hjulpet opptil 50 norske barn og unge med innvandrerbakgrunn inn i fritidsaktiviteter. Fellesnevnere er at familieøkonomien satte en stopper for at de kunne delta.

– Det var et meget, ­meget stort behov. Dagen etter at jeg og teamet jeg jobber med i ­kommunen var innom et språkopp­læringskurs for å ­informere om fritids­tilbudet i Hå, satt jeg ­plutselig med en liste på over 70 barn der foreldrene ønsket hjelp til å få barna sine inn i aktiviteter, sier Saadun ­Mohammed.

Frivillighetssentral, flyktningenhet, idrettsråd, Nav, ­rektorer og foreldre. Mohammed ramser opp de han har samarbeidet med for å informere om mulighetene som finnes for at barnefamilier kan søke om midler fra kommunen og Nav. Prosjektet har vært så vellykket at ­Muhammed nå også hjelper barn og unge i ­nabokommunen Time, som ­ansatt i Rosseland Ballklubb.

LES OGSÅ: Ønsker slutt på trygdestraff av fattige

Øker

Finnmark og Østfold er fylker som opplever særlige ­utfordringer med en stor ­andel barnefamilier med lav inntekt, ifølge Anja Veum i Idretts­forbundet. Nestleder i Finnmark idrettskrets, Bjørn ­Roald ­Mikkelsen, ­avviser at det er ­kommunene som skal ta ansvar.

– Utfordringen er hvordan vi kan klare å hente inn opplysninger om hvem som har behov. Jeg etterlyser at Nav kommer mer på banen her. Dette er nok en jobb for Idrettsforbundet og departementet, og ikke den enkelte kommune, understreker Mikkelsen.

Leder i Østfold Idrettskrets, Hilde Stokke, bekrefter at ­Østfold sliter «en god del».

Stokke mener kommunene og idrettsrådene må sette i gang tiltak for å hjelpe de barne­familiene som ikke har råd.

– Folk som Mohammed, det trenger vi helt klart, sier Stokke.

På egenhånd

Avdelings­direktør Frode M. Lindtvedt i KS, sier til Vårt Land at kommunene må klare dette på egenhånd.

– Dette er en del av de ­vanlige prioriteringene kommunene gjør. Det er mange veier fram til målet. De veiene er kommunene best i stand til å finne selv i dialog med frivillige organisasjoner.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter