Fasten inspirert av muslimer

– Jeg tror fasten har blitt viktigere for Den norske kirke de siste årene, blant annet fordi vi har hentet inspirasjon fra Den katolske kirke og muslimske tradisjoner, sier prest i Torshov og Lilleborg, Ellen Aasland Reinertsen.

Hun mener vekslingen mellom faste og fest i kirkeåret får frem viktige elementer i den kristne tro.

– Vi trenger forberedelse og forsakelse for å kunne sette pris på gleden som påsken bringer, sier Reinertsen.

– Mindre fremmed

Reinersten får støtte av fungerende sokneprest Mia Markussen i Vågsbygd menighet i Kristiansand, der det i går kveld ble arrangert en ­askeonsdagsmesse.

– Vi mener det er viktig å markere fastetiden, nettopp for å ­feste blikket ved det som er viktig i troen vår, sier hun.

– Tror du kristne blir inspirert av muslimenes faste?

– Fasten alltid har vært viktig for kirken, men vi ser at trospraksiser blir mer vanlig i samfunnet generelt. Det å utøve sin tro er ikke fremmed for folk. Kanskje vi blir mer oppmerksomme på våre egne praksiser når vi blir kjent med andres tradisjoner, sier Markussen. ​

LES ALF VAN DER HAGEN OM FASTE: Nå gjelder det virkelig å hive innpå.

Økt interesse

Også Kirkens Nødhjelp opplever økt interesse rundt fastetiden. Organisasjonen har i 50 år arrangert Faste-aksjonen, der norske menigheter samler inn penger til bistandsprosjekter.

– Vi opplever at norske ­menigheter ønsker å markere fastetiden. I tillegg er mange nysgjerrige på fastens fokus på indre ransakelse og refleksjon. Men en slik faste kan gjerne bli nok et selvsentrert nyttårsprosjekt, sier Siv Bonde i Kirkens Nødhjelp.

Kirkens Nødhjelp ønsker derfor en fastetid som retter blikket utover, i solidaritet med andre, noe Fasteaksjonen er et eksempel på.

LES OGSÅ: – I middelalderen ble folk veid før fasten, og etterpå – det gjaldt å være tung før og lett etterpå

«Felles anliggende»

­Fatema al-Musawi er muslim og ungdomskoordinator i Kirkelig ­Dialogsenter i Stavanger. Hun mener kristne i Norge kan lære mye av å faste.

– Faste er en spirituell aktivitet som gir deg en annen kontakt til Gud. For meg handler fasten om å knytte kontakt til Gud og om å føle nærhet og sympati med de som ikke har det så bra som oss. Det anliggendet tenker jeg kristendom og islam deler, sier hun.

Aasland Reinersten i Torshov og Lilleborg menighet mener ­solidaritetsaspektet er tydelig tilstede i Den norske kirkes markering av faste.

– Det lutherske forholdet til faste har vært ganske ambivalent, fordi de katolske fasteforskriftene ble avskaffet ved reformasjonen. Luther forkynte daglig omvendelse og gikk vekk i fra askesen. Jeg tror derfor det er fastens solidaritetsaspekt som står sterkest i Den norske kirke i dag, sier Reinertsen.

For hvorfor faster ikke lutheranere slik både ortodokse og katolikker gjør det?

– Luther mente fasten gjerne kunne føre til at folk hyklet anger og bot, og mente menneskesinnet skulle endres gjennom bibel-lesing. Dette var typisk for hans negative menneskesyn: mennesket kunne ikke selv bli bedre av å gjøre asketiske øvelser, men trengte å bli endret og frelst av Gud, forteller Joar Haga, som er kirkehistoriker ved Menighetsfakultetet.

Han mener at Luthers negative menneskesyn førte til et mer pragmatisk syn på fasten.

– Luther var for eksempel skeptisk til å danne munke-­ordener fordi han mente seksualitet ikke kunne avskaffes, og anbefalte derfor heller ekteskapet. På samme måte avsakraliseres både mat og geografiske steder. Vin og kjøtt er ikke noe mer syndig enn vann og grønnsaker, og Jerusalem er ikke mer hellig enn den lokale landsbykirken, fortsetter han.

Haga mener «riktig hjertelag» er det som går igjen i Luthers syn på kroppens lyster.

– Mennesket er et rør som mottar alt godt ovenfra. Hvis man prøver å lage allmenne regler for fasten vil dette føre til hykleri. Men hvis man har rett hjertelag vet man ved seg selv om man bør faste eller ikke, forklarer han.