Får statsstøtte for utdanning i helbredelse og profeti

– Å kalle et studietilbud for en helbredelsesskole skaper et sensasjonspreg. Det kan også gi elevene urealistiske forventninger, sier Bård Mæland, professor og prorektor ved VID Vitenskapelige høgskole.

Det er den lutherske IMI-kirkens bibelskole Acta han sikter til. Til høsten starter de opp to nye studielinjer: Acta Helbredelsesskole og Acta Profetiskole. For to uker siden fikk skolen godkjent-stempel fra Utdanningsdirektoratet for linjene. For skolens del utløser dette statstøtte for nye elever. Elevene kan på sin side ta opp lån i Lånekassa.

Totalt har Acta i Stavanger 110 elevplasser. Det inkluderer også den ordinære bibelskolen, samt Acta Lovssangskole.

LES OGSÅ: Nav sponser healer-utdannelser

Trenger erfaring

– Hvorfor trengs en helbredelsesskole og profetiskole, rektor ved Acta, Egil Elling Ellingsen?

– Vi ønsker at studietilbudet skal utruste elevene til å leve i de sidene ved Jesu liv som vi ser i evangeliet. Som oftest vektlegger man ordene og godheten hans, mens den overnaturlige dimensjonen, det en ikke har helt kontroll på, lett kommer i bakevjen, sier han.

At en luthersk menighet, med utspring i Normisjon, rydder betydelig plass til helbredelse og profetier, kan virke uvant, medgir rektoren.

– Samtidig er det sjelden jeg møter teologiske motforestillinger til at helbredelse har en plass i kristenlivet. Mangel på erfaring, men også dårlig erfaring med fenomener, mener jeg er årsaken til at norsk kirkeliv har hatt og har en viss sjenanse på dette feltet, sier Ellingsen.

LES OGSÅ: Konfirmanter ble sendt ut i byen for å helbrede

Praksis på gata

På profetiskolen skal elvene lære seg å «lytte til Guds stemme inn i folks liv og situasjoner». Helbredelsesstudiet innebærer blant annet undervisning i helbredelse i Skriften og kirkehistorien, samt hvordan imøtekomme den syke. Sistnevnte inkluderer 120 timer med praksis med blant annet evangelisering og helbredelse i Stavangers gater. Elever får også øve seg på hverandre og i IMI-kirkens gudstjenester.

– Vi lever i en tid hvor det er mye åndelig søken og lengsler blant folk. Hvis kirken blir taus på disse feltene, så er sjansene store for at de søker mot alternativ religiøsitet, sier Ellingsen.

Bård Mæland, rektor ved VID Vitenskapelige høgskole, har lest læreplanen til helbredelsesskolen og roser den for nøkternt innhold. Samtidig mener han det er grunn til å være skeptisk til vektleggingen av helbredelser.

– Ved å profilere det som en helbredelsesskole pusher man i retning av at vi må legge mer til rette for dette. Ved å gi fenomenet stor oppmerksomhet, vil det raskt få et hovedfokus i forkynnelsen og gudstjenester, sier han.

LES OGSÅ ERLING RIMEHAUGS KOMMENTAR: Er det noe som har påført folk mer frustrasjon og sår enn forkynnelse av helbredelse?

Motiv for å søke

Etter å ha sett raskt på læreplanen har også Kari Halstensen, psykolog ved Modum Bad, inntrykk av at undervisningsopplegget virker gjennomtenkt. Samtidig ser hun noen mulige fallgruver ved tilbudet:

– Jeg syns det er viktig at det blir undersøkt nøye hvorfor noen søker seg til slike skoletilbud. Hvilke forventninger har studentene? Søker noen seg til dette for å komme bort fra noe annet? Søker studentene helbredelse for egen sykdom eller leter de etter noe som kan ta dem bort fra en hverdag som er vond å være i? spør hun.

– I en narsissistisk tid er det også viktig at kunnskap om og kontakt med det overnaturlige forvaltes med stor varsomhet og mye klokskap.

LES OGSÅ: Predikant «skjøt» på ungdom med Den hellige ånd

Trygg praksis

Rektor ved Acta bibelskole, Egil Elling Ellingsen, understreker at skolene ikke kommer til å bli et lukket miljø hvor man bare er opptatt av profetier og helbredelser.

– Skolen springer ut av menigheten, og det som skjer i studiene skjer i rammen av dette. Vi ønsker å snakke ærlig om livet, samtidig som vi er frimodige om at Gud er den han her. I dette spennet skal vi finne frem til en praksis som er god, sier han.

Han avviser at de bidrar til å gjøre helbredelse til hovedfokus i forkynnelse og gudstjenesteliv.

– Den gjennomgående utfordringen i norsk kirkeliv på dette feltet er vel ikke en overbetoning, men et stort fravær. Et eksempel kan være at jeg selv gikk gjennom seks års teologiutdanning uten å lære noe om dette. Vi søker ikke sensasjoner, men vil løfte praksisen med bønn for syke inn som en naturlig del av kirkens og den kristnes liv, sier han.

LES OGSÅ: De Kristne-avis: Former politikk etter profetier

Konfirmanter på gata

I 2011 ble IMI-kirken kritisert for å ha sendt konfirmanter ut på gata for å helbrede. Det skjedde i forbindelse med konferansen deres Impuls. Etter undervisning i helbreding ved bønn og håndspåleggelse i kirken, ble de sendt ut for å teste det de hadde lært, i praksis, skrev Stavanger Aftenblad.