Får refs for hasj-liberalisering

– Ungdomspartiene er i ferd med å svikte ungdommene de skal representere, mener Svend Davanger, hjerneforsker ved Universitetet i Oslo.

Han er bekymret for at folks oppfatning av cannabis er i endring, og at flere ungdomspartier nå går inn for å legalisere rusmiddelet.

– Cannabis og alkohol er skadelig på hver sin måte, men cannabis ser ut til å ha et større potensial til å virke nedsløvende på brukerne. Det fører til at cannabisbrukeren reduserer potensialet til å få det beste ut av sine evner og muligheter, uansett hvilken retning man ønsker å gå i.

LES OGSÅ: Til høsten kan AUF komme til å følge Unge Høyre i å si ja til legalisering av cannabis

Paradigmeskifte

Det har skjedd et paradigmeskifte i norsk narkotikapolitikk. Det hevdet generalsekretæren i den ruspolitiske organisasjonen IOGT, Hanne Cecilie Widnes, da Vårt Land sparket i gang sin miniserie om liberalisering av ruspolitikken i mai.

Høyre, Ap, SV og Venstre sikret i desember 2017 flertall for en historisk rusreform i Stortinget. Målet er å flytte førstelinje-reaksjonen mot misbrukere av stoff fra rettssalen til helsevesenet.

Utviklingen har vært drevet fram av ungdomspartiene, godt hjulpet av internasjonale trender og forbilder. Nylig gikk Unge Høyre inn for å legalisere cannabis. Det samme gjorde Sosialistisk Ungdom. De sluttet seg dermed til FpU og Venstres rekker. Mye tyder på at AUF vil følge etter på sitt landsmøte i oktober. Selv KrFU skal behandle et legaliseringsforslag på sitt landsmøte i september.

Svend Davanger tror ikke ungdomspartienes standpunkter er gjennomtenkt nok.

– Jeg har lurt på om det skyldes at vi lever i en tid der politiske partier strever med å opprettholde medlemskap, og at ungdomspartiene derfor prøver å fremstå som kule og fremtidsrettede, sier Davanger, som tror det virker mot sin hensikt.

– Hvis de vil at ungdom skal engasjere seg og delta i samfunnet, er cannabislegalisering helt feil vei å gå.

LES OGSÅ: Norsk ruspolitikk under press

Skader ungdom

I Klassekampen 16. juli kritiserte kritiserte tre fagpersoner som jobber med cannabis-avhengige til daglig, legaliseringsivrige politikere. Rune Sundt og Stian Tvedt ved Fossumkollektivet, samt Rune Hafstad ved behandlingskollektivet Phoenix Haga, mener at cannabis ufarliggjøres i debatten.

Dødelighet er en dårlig målestokk for skadene ved cannabisbruk. Konsekvensene kommer snarere snikende over tid i form av isolasjon, dårligere konsentrasjon og kognitive evner, personlighetsendringer, tiltaksløshet og «demotivasjonssyndrom», forteller de.

Svend Davanger mener at alkoholkonsumet må være langt høyre for å gi samme skadelige effekt som cannabis har, og at cannabis er spesielt skadelig for ungdom. Cannabis forandrer strukturen og funksjonen til viktige hjerneområder.

– Ungdom er i en fase der hjernen er under utvikling. I tillegg er de i en fase der motivasjon er viktig for å gjennomføre langsiktige målsettinger, som for eksempel å ta høyere utdanning og spare egenkapital til å kjøpe egen bolig. Cannabisbruk kan både hemme en normal utvikling av hjernen, og samtidig påvirke evnen til å oppnå mål i en viktig fase av livet, sier Davanger.

Svend Davanger skrev i Aftenposten 8. juli at «Cannabis truer sjelden livet, men måten vi lever det på».

Han viser til at Miljøpartiet De Grønnes Eivind Trædal har skrevet at cannabis «ikke er så fryktelig farlig», at Oslo Unge Høyre har hevdet at cannabis vil «være det minst helsefarlige av de lovlige rusmidlene» hvis det legaliseres og han mener Unge Venstre begir seg inn på samme tankegang når de ønsker å klassifisere rusmidler etter skadepotensial og at cannabis hører til de lettere rusmidlene.

Davanger viser blant annet til at «regelmessig bruk av cannabis gir reduksjon i hjernens dopamin», det gjør brukerne «mindre motiverte til å strekke seg etter viktige ting», ifølge en artikkel fra tunge forskere i det anerkjente tidsskriftet Nature. Det kan i sin tur gå utover motivasjonen for til nå langsiktige mål, slik som utdannelse.

Cannabis virker sterkest på unge mennesker, «det forandrer strukturen og funksjonen til viktige hjerneområder», skriver professoren.

LES OGSÅ: De unges rusevolusjon

«Gammel retorikk»

Unge Venstre har vært en plogspiss i kampen for legalisering og fremmet på moderpartiets landsmøte i vår forslag om «å klassifisere rusmidler etter skadepotensial og regulere tilgangen på dem deretter». Det falt med knapp margin.

Leder Sondre Hansmark kaller kritikken for «gammel retorikk fra nei-siden»:

– Vi sier aldri at narkotika er sunt og er fullt klar over skadepotensialet, men det er et sidespor å si at det fortsatt bør være forbudt av den grunn, sier Hansmark.

Han mener kritikken om at legalisering drives fram av eliter og rammer svake grupper, treffer dårlig.

– Nettopp fordi narkotika er farlig, styrkene man får kjøpt er så forskjellige, behøver vi å legalisere og få omsetningen inn i regulerte, trygge former. Plutselig får folk syntetisk cannabis i stedet for vanlig. Den er hundre ganger sterkere og har ledet til dødsfall. Debatten har vært preget av moralske argumenter fremfor reelt skadepotensial. Vi bør også legalisere andre lette rusmidler, som khat og LSD. Heroin bør derimot bare kunne fås som del av legeassistert behandling, sier Hansmark.

LES OGSÅ: Portugal, landet Norge vil lære av

Undersøkelse blant fagfolk

Han mener det heller ikke er belegg for å hevde at legalisering vil senke terskelen for cannabisbruk og står ved at det er et mindre skadelig rusmiddel enn alkohol og nikotin:

– I land med strenge forbud, bruker folk fortsatt cannabis. I Norge har bruken økt under et forbudsregime. I land som har legalisert cannabis ser man derimot ikke den store økningen. Dersom folk velger å bytte ut alkohol og nikotin med cannabis, vil det være et folkehelsetiltak.

«Ung i Oslo»-undersøkelsen viser at bruk av hasj eller marihuana har økt i perioden 2015–2017.

– Bør du ikke lytte til de 88 prosentene av de ansatte hos Blå Kors, Frelsesarmeen og behandlingskollektivene som i Actis sin undersøkelse fra 2016 vendte tommelen ned for legalisering av cannabis?

– Nei, jeg synes ikke vi skal lytte til Actis i alle fall. De har vært en forsurende stemme i debatten og arbeider etter en utopi om et rusfritt samfunn. Derfor avviser de tiltak som virker. Heroinassistert behandling mener de for eksempel normaliserer rusbruk. Vi mener folk kommer til å bruke narkotika uansett. Da må vi gjøre det trygt, sier Hansmark.