Om nærmere to år kan prest og par velge mellom flere varianter av liturgien når ekteskap skal inngås i Den katolske kirke. I slutten av mars sendte Norsk katolsk bisperåds liturgikommisjon på høring forslaget til norsk tekst på liturgier som har eksistert siden 1970-tallet, men ikke blitt oversatt til norsk i sin helhet.

– Bare en brøkdel av dette har vært oversatt til norsk tidligere, det aller mest nødvendige. Den norske katolske kirke var så liten at man tok seg ikke arbeidet med å oversette og utgi alt, sier Oddvar Moi, sekretær for liturgikommisjonen og sykehusprest i Oslo.

I forbindelse med 2. vatikankonsil ble liturgier for messen og alle sakramenter og andre ritualer revidert fra rundt 1965 til 1979. Deretter ble tekstene oversatt til ulike språk innenfor kirken. Samlet for alle ritualer og messer er omfanget på flere tusen sider.

LES OGSÅ: Enighet etter 500 år: – Ikke lenger bare en luthersk og katolsk sak

Lang prosess

I 2017 var den nye liturgien ved dåp klar. Nå har liturgikommisjonen tatt to runder på ekteskapsliturgien. Høringsfristen er 15. september.

Liturgikommisjonen regner med å spikre endelig versjon våren 2020. Deretter skal liturgien godkjennes av Den nordiske bispekonferansen før den går til Vatikanet for endelig godkjennelse. Hovedelementene i liturgien skal også godkjennes av den norske staten ved Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Om halvannet år regner Moi med at den kan trykkes, og så tas i bruk om nærmere to år.

– De viktigste endringene er justeringer i selve løftene man kan gi til hverandre. I tillegg finnes det mange alternative velsignelser av brudeparet. Vi har til nå bare hatt én, forteller Moi.

Gjennom sykdom og helse

Noe av det liturgikommisjonen har brukt tid på, er formuleringen «i gode og onde dager». Den er godt kjent i Norge fra vielsesritualet i Den norske kirke, men i høringsbrevet sier liturgikommisjonen at dette uttrykket er relativt nytt i katolsk sammenheng og kom inn i ritualet på 1970-tallet. Den latinske formuleringen er in ægra et in sana valetudine. Liturgikommisjonen vurderte å oversette dette til «om syk eller frisk».

I forslaget heter det nå at hver av de to som inngår ekteskap «lover å elske og ære deg, være deg tro og bli hos deg, i medgang og motgang, i gode og onde dager, inntil døden skiller oss ad.»

Sammen med liturgitekstene til ekteskapsinngåelse hører også egne ritualer for forlovelse og sølv- og gullbryllup. Neste oppgave for liturgikommisjonen blir liturgien ved begravelser.

LES OGSÅ: Søsteren vil styrke kvinner i Den katolske kirke, men prest må en bli et annet sted

På tide

Jakob Voigt, leder for Norges Unge Katolikker, setter pris på at alle tekster til liturgien fra 1970-tallet blir oversatt til norsk.

– Det er fint at vi får på dette på plass her i Norge. Det er på tide, sier han.

Norges Unge Katolikker er blant instansene som nå skal gjennomgå forslaget fra liturgikommisjonen og avgi et høringssvar.

– Jeg har til nå bare skumlest gjennom forslaget. Det virker som liturgikommisjonen har gjort en bra jobb. Utover det har jeg ikke så mye meninger om forslaget her og nå, sier Voigt.

Bibel 2011

Bibeltekstene som brukes i de nye liturgiforslagene er fra oversettelsen Bibel 2011 fra Det norske bibelselskap, med noen mindre justeringer som Bibelselskapet har godkjent. Denne oversettelsen ble offisielt tatt i bruk i Den katolske kirke fra 2. desember 2017.

Tidligere har Den katolske kirke i Norge brukt Erik Gunnes’ oversettelse av Det nye testamente, en egen oversettelse av Salmenes bok, og andre tidligere oversettelser av resten av Bibelen.