Fant kristne kodeord i papyrusdokument

Et papyrusdokument som er ­arkivert på Universitetet i Oslo viser medlemmer i den kristne kirken på 200-tallet hadde med seg et anbefalingsdokument når de var på reise. Underveis på reisen ble dokumentet signert av stadig nye mennesker, noe som ga dem troverdighet når de møtte kristne de ikke kjente.

Anastasia Maravela, professor i gammelgresk og ekspert i ­papyrologi, har oversatt og tolket mange av papyrusene som ligger arkivert i biblioteket på Blindern.

Nå mener forskeren at hun har funnet interessante opplysninger om oldkirkens reisevirksomhet. Et av dokumentene viser at reisende på 200-tallet måtte skjule sin kristne identitet.

På denne tiden var det fortsatt farlig å være kristen, og kristne­ ble utsatt for forfølgelser en rekke­ steder. Gjennom hemmelige kristne referanser i papyrusbiten, som de brukte som anbefalingsbrev, kunne de reisende fortelle andre kristne at de var troende.

Anbefalingsbrev

Papyrussamlingen ved Universitets-­biblioteket er Nordens største. Bestyrer Jens Mangerud forteller at papyrene ble kjøpt inn av filologi-professorene Samson Eitrem og Leif Amundsen mellom 1910 og 1930.

– Det ble utført få egne utgravninger på den tiden så de fleste papyrusene er kjøpt av egyptiske antikvitetshandlere, opplyser han.

Blant annet har man en bitte liten bok som man antar kan ha blitt brukt som amulett. Det inneholder vers 25–30 av Matteusevangeliet, kapittel 11.

De fleste av papyrene er på gresk, inkludert dokumentet professor Maravela har studert.

Hun forteller det aktuelle anbefalingsbrevet var en slags reiselogg for to mannlige reisende. Forbindelser de møtte underveis undertegnet brevet, som en dokumentasjon på at de to mennene var til å stole på.

– Man kunne vise dette brevet til en forbindelse, kjente av kjente, og så vise fram hvem som var vennene dine. Dermed kunne man få hjelp eller bli introdusert til andre mennesker på veien.

LES OGSÅ: Ágnes Tóthné Mihálykó har gjort nye funn om vår kristne, liturgiske arv.

Koder

Dokumentet inneholder flere små skjulte referanser til kristendommen.

– Det var ikke meningen at alle skulle forstå disse referansene, men at visse grupper skulle skjønne at dette var noen som skulle hjelpes, sier hun til forskning.no.

Blant annet ble det brukt ord som tyder på at de var kristne. Ett av eksemplene er en forkortelse av ordet «katekumen» - som betyr at man er i ferd med å bli innført i troen.

– Dette er et typisk uttrykk i kristne anbefalingsbrev.

En annen hemmelig referanse var Jesus og et symbol som kan tolkes som tallet 99 i det greske tallsystemet.

– Dette er en skjult referanse til ordet amen. Hvis man legger sammen tallene til de greske bokstavene i dette ordet får man denne summen, sier Maravela.

På vandring

Professoren kan ikke garantere at hennes tolkninger av en fragmentert og delvis utydelige papyrus stemmer, men hun mener det er en god pekepinn.

– Disse menneskene kan ha gått fra kristen gruppe til kristen gruppe i løpet av sin reise, og møtt de lokale kirkelederne.

– Så har de fått en underskrift og en anbefaling og gått videre. Menneskene som har skrevet under på anbefalingsbrevet er kanskje lokale ledere for kristne grupper en gang på siste halvdel av 200-tallet, sier 
hun.

LES OGSÅ: Det er noe Indiana Jones-aktig over historien om funnet fra Markus-evangeliet som er gjort i Egypt

Underskrevet

Et annet tegn på at brevet tilhørte en kristen duo på tur, er at anbefalingsbrevet er signert av Sotas.

– Denne mannen er kjent fra mange anbefalingsbrev, og han hørte hjemme i byen Oxyrhynchos i Egypt, sier Maravela.

Oxyrhynchos var en viktig by i antikkens Egypt, og flere databasesøk viser at han var en slags tidlig biskop i 
byen.

– Han blir aldri omtalt som biskop i noen kilder, men andre forskere har påpekt at han har funksjoner som man kan tenke seg at de tidlige kristne biskopene har, sier forskeren.

Hun har også funnet navnet hans i et etiopisk manuskript fra 1200-tallet og en liste over alle de tidlige biskopene i Egypt fra denne tiden. Men på grunn av at dokumentene har blitt reprodusert og oversatt gjennom mange forskjellige århundre, er ikke kildene alltid så på-
litelige.