Fanget av en rekke gamle avtaler

I kveld skal KrF-leder Knut Arild Hareide og Venstre-leder Trine Skei Grande møte i statsministerboligen for å samtale om samarbeidsformer de neste fire årene. Internt i KrF er trykket stort for å frigjøre seg – og være i opposisjon uten noen avtale.

Men fra Høyres toppledelse signaliseres det overfor Vårt Land at man føler seg trygg på at svært mye politikk blir borgerlig og stø likevel. På en hel rekke felt er nemlig Venstre og KrF klistret til vedtak som følge av budsjettavtaler eller andre større overenskomster.

Og nettopp det kan etter Høyre-toppenes oppfatning være viktig for å få KrF og Venstre til å erkjenne fellesskap i samtalene som kommer.

LES OGSÅ: Analyse: Makt splitter sentrum

«Enige om masse»

Vårt Land har gjennomgått politikkfelt der punkter rekker lenger enn den samarbeidsavtalen som forlengst er utløpt. Spesielt i budsjettforlikene er det avtalt løsninger som Stortinget kan vedta – med KrF og Venstres støtte. Mye har de to partiene bedt om selv.

– I forrige periode er vi blitt enige om en masse løpende politikk, som fortsatt gjelder i denne stortingsperioden. Senest i revidert nasjonalbudsjett er det avklart flertall for dette, sier Venstres finanstalsmann Terje Breivik.

Skatt samler

Hans kollega i Høyre, avtroppende talsmann Svein Flåtten, peker på det samme:

– Det ligger en hel rekke såkalte verbalforslag – enighetspunkter der vi fire ber regjeringen legge frem løsninger. Det kommer enten i statsbudsjett eller senere, sier Flåtten, som poengterer at viktige punkter i skattepolitikken forlenges:

– Den saken som peker mest fremover er enighet om grunnlag for formueskatt og arbeidende kapital. Selv om partiene formulerte seg hver for seg, så var de enige om å redusere denne videre med sikte på å fjerne den helt.

LES OGSÅ: Venstre-folk kjøler ned Frp-spekulasjoner

63 punkter

Budsjettforlikene i forrige periode kom på plass etter doser av støy og spetakkel. Men fra i fjor er eksempelvis hovedlinjene elbilpolitikk, en rekke miljøavgiftsgrep og drivstoffpolitikk fastlagt for flere år fremover.

Avtalen fra desember i fjor inneholdt 63 punkter, der man ber regjeringen legge på bordet politikk. Svært mye handler om denne stortingsperioden. I avtalen er det ingredienser av kulturpolitikk, helsepolitikk, egenandelstak – og eksempelvis rutefrekvens for togstrekninger.

Så sent som i vår falt punkter om flyktningpolitikk på plass da det ble avtale om revidert budsjett. Blant de 23 punktene var det løfter om videre arbeid med kompensasjon for ideelle organisasjoners pensjonsforpliktelser.

Mye av den avtalte politikk skal fremmes i høstens statsbudsjett. Dermed blir KrF og Venstre også delaktig i å få delpunkter i Solberg-regjeringens budsjett på plass.

Asfalt og tog

Men nøkkelfolk i sentrumspartiene og Høyre peker også på andre felt med bindinger partiene imellom – politikk som må forvaltes også i en ny stortingsperiode:

• Nasjonal transportplan (NTP): De fire partiene var enige om supermilliardpakken for all samferdsel de nærmeste årene. Seiere er avtalt – fra større asfalt- og jernbaneprosjekter til mindre. I praksis er store deler av samferdselspolitikken fastlagt mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF.

• Helsepolitikk: En opptrappingsplan for rusfeltet gjelder frem til 2020, ellers er det avtalt et løft for ung, psykisk helse. Det skal på plass neste år. Nasjonal helse- og sykehusplan gjelder dessuten frem til 2019.

• Reformer: Partiene skal eksempelvis jobbe videre med å realisere regionreformen.

Ellers sikrer forlik i klimapolitikk og på innvandrings- og integreringsfeltet fellespolitikk. Det siste står et bredt stortingsflertall bak.