Nyheter

Fanger må tåle innlåsing under gudstjenester

Fanger som ikke vil delta på religiøse møter i fengslene blir låst inne på cellene.

Innsatte i Trondheim fengsel er frustrerte over det de mener er grov forskjellsbehandling, fortalte Vårt Land i november i fjor:

• De som ikke ønsker å delta på den timeslange gudstjenesten søndag formiddag eller på den like lange samlingen med Frelsesarmeen på søndag ettermiddag, blir låst inne på cellene sine, såkalt full nedlåsning – selv om det er fellestid i fengselet; man får gå fritt i gitte områder.

• Når fengselet arrangerer katolsk messe eller muslimsk fredagsbønn, blir disse arrangementene alltid lagt utenom fellestidene.

Låses inne

De innsatte har klaget fengselet inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) for brudd på diskrimineringsloven. Men før LDO avgjør om det er snakk om et lovbrudd, ba de om en uttalelese fra Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), som har ansvaret for norske fengsler.

Konkret handler det om følgende: Dersom det avholdes arrangementer med mer enn 30 deltakere, låses de innsatte som ikke ønsker å delta inn på sin celle under arrangementet av sikkerhetsgrunner.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Dårligere tilbud

Etter å ha sjekket praksisen i andre fengsler, svarer den nasjonale fengselsledelsen at man har ikke andre løsninger enn innlåsing:

– KDI erkjenner at innsatte som velger ikke å delta på aktiviteter og arrangementer i enkelte tilfeller kan anses å bli dårligere stilt enn de som deltar, skriver avdelingsdirektør Tom A. Enger i et brev til Likestillings- og diskrimineringsombudet.

LES MER Hver fjerde fange er amerikaner

Er fellesstraff

Fangenes tillitsvalgte i Trondheim fengsel mener praksisen med å låse ned hele fengselet er en fellesstraff «av innsatte som ikke ønsker å delta på kristelige tilstelninger».

– Per dags dato er det mindre enn 50 prosent av de innsatte som deltar på disse aktivitetene og majoriteten blir derfor innlåst. Etnisiteten ved fengsler i Norge har generelt forandret seg over en årrekke. Dette innebærer blant annet at annet livssyn en kristendom blir representert i større grad enn tidligere (...), skriver Kontaktutvalget i klagebrevet.

Fengselsleder Egil Gabrielsen i Trondheim sier i et tilsvarsbrev at «Frekvensen av denne type nedlåsning er ikke høy, og praksisen vil fortsette.»

Ulik praksis

Før LDO konkluderer ber de KDI utrede to punkt:

• Hvilken innlåsingspraksis har andre fengsler, som er like store som Trondheim fengsler, ved religiøse arrangementer?

• Finnes det fengsler, som tilsvarer Trondheim fengsel i størrelse, som gjennomfører religiøse aktiviteter og fellestid parallelt?

Fengselsdirektoratet svarer at ombudets spørsmål er vanskelig å besvare da Norge har nesten 40 ulike fengsel, og praksisen varierer. Men det er ett forhold som styrer alle arrangement i fengslene:

– Den sikkerhetsmessige situasjonen i et fengsel vil kunne gjøre det umulig å tilby innsatte fellesskap parallelt med at ulike arrangementer avholdes, forklarer avdelingsdirektør Enger.

En prøvesak

Direktoratet mener at sikkerhetsprinsippet kommer først, og at religiøse og livssynsmessige arrangementer kun er «én av flere typer aktiviteter hvor dette prinsippet er avgjørende for en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring».

– Etter KDIs oppfatning foreligger det derfor ikke brudd på diskrimineringslovgivningen, konkluderer KDI.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har tidligere sagt til Vårt Land at Trondheim-saken blir en prøvesak.

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter