Få medlemmer, stor innflytelse – Historien om Åpen Kirkegruppe

10. februar 1976: Aasmund Vik er på medlemsmøte i Det norske forbund av 1948. Han ber dem som er interessert i kristen tro, om å bli igjen.

Å komme med en slik oppfordring i homomiljøet var som å banne i kirken. Men fire menn og en kvinne ble igjen – og den kvelden kom Åpen kirkegruppe (ÅK) i stand, innerst i baren på restaurant Metropol, datidens treffsted for «skeive» i hovedstaden.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

I helgen markerer Aasmund Vik (72), kristne homofile og lesbiske, og deres støttespillere at det er 40 år siden starten på en liten gruppe som har forandret kirken.

Åpen kirkegruppe vil nok i mindre grad være en kirkepolitisk aktør. Aktivistarbeidet og det politiske engasjementet videreføres i Åpen folkekirke

– Trond Laksaa, leder for Åpen Kirkegruppe

LES OGSÅ: – I dag søker vi ikke lenger frelse, men god helse

200 medlemmer på det meste

– Åpen kirkegruppe har hatt veldig stor innflytelse tatt i betraktning hvor liten gruppen har vært i antall. På det meste var medlemstallet nesten 200. Nå har Åpen kirkegruppe 120 medlemmer, og halvparten av dem er støttemedlemmer – ikke homofile eller lesbiske selv, sier Trond Laksaa, som er styremedlem i ÅK.

Narvik-presten er redaktør for boka Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg. Historien om Åpen kirkegruppe og kampen for de homofile i kirken, kommer ut noen uker etter at Åpen kirkegruppe denne helgen markerer 40-årsjubileet.

– På 40 år er veldig mye oppnådd, særlig i påvirkning av opinionen. Ser du utviklingen i kirkens syn på homofiles rettigheter i et kirkehistorisk perspektiv, ville det som har skjedd denne perioden tidligere tatt 1.000 år, mener han.

LES OGSÅ: Kirkeasyl splitter befolkningen

40 år med lidelse og glede

– Det har vært 40 år med lidelse og glede i skjønn forening der Åpen kirkegruppe har vært med å forandre kirken. Det er en historie som starter med gudstjenester og samlinger i skjul og som ender opp med jubileum i Oslo domkirke. Det er en historie der homofile går fra å være «en fare av verdensdimensjoner» til å kunne gifte seg i kirken, oppsummerer Trond Laksaa.

Aasmund Vik var selve gründeren. Han var en del av miljøet i Forbundet av 1948 – forløperen til organisasjonen som i dag heter Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT). Og han var kristen.

– I Forbundet av 1948 var det opplest og vedtatt at kirken var det helt umulig å forholde seg til. Men vi var noen få som savnet et forum der vi kunne snakke om homofili og kristendom i samme setning. Det førte til at noen i miljøet ante uro: Nå var den undertrykkende kirkens forlengede arm kommet inn i organisasjonen, så nå gjelder det å passe på.

LES OGSÅ: Lover at kirken fortsatt skal være landsdekkende

Homofile og lesbiske fremdeles vil ha behov for å komme sammen.

– Aasmund Vik

Varmestue for folk i nød

Vik forteller om manglende støtte både i homomiljøet og i kirkelige kretser.

– Lenge var det bare oss fem som møttes den første kvelden. Men vi valgte å prøve å fortsette, til tross for motstand. Etter hvert ble vi flere. De første årene var Åpen kirkegruppe en varmestue for folk i nød, forteller Vik.

Trond Laksaa, som selv ikke er homofil, men er blitt med i Åpen kirkegruppe fordi han ønsker å støtte deres sak, mener at denne tallmessig ubetydelige gruppen har sprengt mange grenser, både i kirken og samfunnet.

– I boka beskrives kampen som har pågått siden 1976 – og fram til det som nå ser ut til å bli en realitet; en kirkelig vigselsliturgi for likekjønnede, sier Laksaa.

Da Vårt Land for 25 år siden intervjuet Aasmund Vik svarte han slik på spørsmål om hva som var Åpen kirkegruppes mål: «Å nedlegge oss selv.»

– Er Åpen kirkegruppes endelige mål nå nådd?

– Nei. Det lysner når Åpen folkekirke har kommet på banen og en vigselsliturgi ser ut til å kunne bli vedtatt i kirken. Men jeg tror homofile og lesbiske fremdeles vil ha behov for å komme sammen, svarer Vik.

LES OGSÅ: – Mat er blitt nordmenns nye religion

– Siste kapittel ikke skrevet

Trond Laksaa tror heller ikke at ÅKs siste kapittel er skrevet:

– Åpen kirkegruppe er nå mer tilbake til røttene; et fellesskap som kan ta imot usikre homofile og som arrangerer messe. Åpen kirkegruppe vil nok i mindre grad være en kirkepolitisk aktør. Aktivistarbeidet og det politiske engasjementet videreføres i Åpen folkekirke, sier han.

LES OGSÅ: 40 år med kamp feires i Oslo domkirke