Nyheter

Få gjengangere på makt-toppen

Åtte som i 1993 var på listen over «de som styrer Kristen-Norge», er også med på maktkartet over tros- og livssyns-Norge i 2016.

Vårt Land presenterer nå den hittil mest omfattende kartlegging av hvem som sitter med makt og innflytelse i Tros- og livssynsnorge: Maktkartet.no.

– Kjønnsforskjellene er et mest øyenfallende: I 1993 var det under 10 prosent kvinner, nå er det 30, sier religionssosiologiprofessor Pål Repstad.

– Hvis Vårt Land lager et tilsvarende maktkart om 23 år, er jeg helt sikker på at kvinnene vil være i flertall. Det er en snøball som ruller, bemerker Marie Rein Bore. Hun har fulgt tros- og livssynsfeltet over lang tid, som journalist i Stavanger Aftenblad og tidligere Vårt Land.

Middelaldrede dominans

Hun konstaterer at det fortsatt er middelaldrende og til dels eldre menn som dominerer i oversikten over de med størst tros- og livssynsmakt.

– Men det har skjedd kjempespennende endringer siden sist Vårt Land kartla maktforhold. Tros- og livssynslandskapet er utvidet. Årets kartlegging fanger opp ikke bare det såkalte Kristen-Norge, men også mektige muslimer, humanetikere og åndelighet i videre forstand. Dere har fått med en stor gruppe mennesker som ikke sitter med formell makt, men som har ganske stor åndelig innflytelse. Folk som ikke sitter på styremøter, men som påvirker tro og tanke på andre måter, sier Marie Rein Bore.

I 1993 presenterte Vårt Land 45 «nøkkelpersoner med stor innflytelse» i norsk kirke- og kristenliv. Utvalget ble foretatt av avisens kirkereportere Jan Eikeland og Jan Arild Holbek, «etter omfattende studier og samtaler med et bredt spekter av kirkelige observatører».

LES OGSÅ: Møt «den nye Egil Svartdahl»

Mektigst før og nå

Åtte av de som figurerte i oversikten for 23 år siden, er også med blant de mektigste i 2016: Trond Bakkevig, Per Arne Dahl, Jens-Petter Johnsen, Ole Chr. Kvarme, Egil Morland, Andreas Aarflot, Erling Pettersen og Egil Svartdahl.

Utvidet perspektiv

Når Vårt Land i år har gått enda grundigere til verks er perspektivet utvidet til hele bredden av tros- og livssynsmakt. Men fortsatt domineres listen med de 100 som Vårt Lands journalister Arne Guttormsen. Vilde Blix Huseby, Jan Arild Holbek og Heidi Marie Lindekleiv mener har størst makt på feltet, av personer med tilknytning til Den norske kirke og andre deler av kristenheten.

12 av de 45 personene på kirkemaktlisten i 1993 er nå døde. 22 andre er nå pensjonister.

– At bare åtte som var med på listen i 1993 nå er med på maktkartet kan ses på som naturlig avgang. Men en såpass stor utskiftning kan blant annet ha å gjøre med at mange på listen fra 1993 var i moden alder den gang, kommenterer Pål Repstad, professor ved Universitetet i Agder.

LES OGSÅ: Hvor er soulchildren-lederen for listen?

De kirkelige 68-erne

– I 1993 var den kirkelige sekstiåttergenerasjon, preget av radikaliseringen i utdanningsinstitusjonene på 60- og 70-tallet, relativt ferskt etablert i lederposisjoner. De har satt sitt preg på den kirkelige profil, særlig i Den norske kirke, med samfunnsengasjement som varemerke, og en politisk profilering av kirken fra sentrum mot venstre snarere enn mot høyre. Nå er denne generasjonen desidert på vei over i pensjonistenes rekker, og det er fremdeles uklart om nye generasjoner vil ta denne profilen videre i samme grad, fortsetter han.

LES OGSÅ: I Misjonssambandet leker like barn best

Økt innflytelse

Repstad, som har sammenlignet de to maktoversiktene i Vårt Land, mener religiøse ledere utenfor den kristne tradisjonen har økt sin innflytelse i løpet av disse årene. Han synes derfor det er naturlig at muslimske ledere og samfunnsdebattanter nå er med på maktkartet.

– Det kan se ut som det har gått andre veien med lavkirkelige bevegelser, knyttet til bedehus. De er svakere representert. Kristne trossamfunn utenfor Den norske kirke ser ut til å ha omtrent samme andel de to årene, kanskje litt mindre i 2016. Den katolske kirkes økte omfang og betydning er også fanget opp.

LES OGSÅ: Lovsangsledere overtar makt fra prestene

Individualisering

En generell trend som gjorde seg gjeldende alt i 1993, og som trolig er ytterligere forsterket, er den religiøse individualisering, påpeker Repstad.

– De fleste kristne i dag er kristne ikke fordi ledere, også kalt høvdinger, sier at de skal være det, men fordi de finner ut at det fungerer som dem selv.

Repstad har merket seg at det er mange teologer og prester i maktoversikten både fra 1993 og i år.

LES OGSÅ: 88 år og på makttoppen

Færre professorer

– Det er ikke uventet. Men jeg legger merke til at fagteologer med høy kompetanse, også kalt professorer, er noe mindre representert i 2016.

I 1993 var det sju professorer av 45, i 2016 seks av 100.

– Flere av disse er nok med mer i kraft av kirkelige verv enn som fagteologiske premissleverandører. Det forteller meg at religion i Norge og andre vestlige land er blitt mindre opptatt av lære og konfesjon, mer opptatt av det sanselige, opplevelsene og fellesskapet – det estetiske i vid forstand. Dette er en utvikling som begynte lenge før 1993, men som synes å ha blitt sterkere. Prekenene er blitt kortere og prosesjonene lengre, konstaterer Pål Repstad.

Flere kvinner

En stor forskjell mellom listen fra 1993 og listen som Vårt Land har presentert de siste dagene, er kjønnsfordelingen. Av de 45 kristenlederne med stor innflytelse for 23 år siden var det bare fire kvinner: Hamar-biskop Rosemarie Köhn, Evangeliesenter-gründer Lise Karlsen, professor Turid Karlsen Seim ved Det teologiske fakultet og Sigrun Møgedal, som i 1993 var leder i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, og dermed den første kvinne som klatret helt ti topps i ett av de nasjonale organene i Den norske kirke.

I maktkartet over tros- og livssynsfeltet i 2016 er 30 av de 100 personene kvinner.

Se hele vår kartlegging her: Maktkartet.no.


De som går igjen

Trond Bakkevig, Per Arne Dahl, Jens-Petter Johnsen, Ole Chr. Kvarme, Egil Morland, Andreas Aarflot, Erling Pettersen og Egil Svartdahl har «overvintret» fra Vårt Lands kirkemaktliste i 1993 til dagens tros- og livssyns-maktkart.

Men disse har nå andre stillinger, funksjoner og måter å ha makt og innflytelse enn de hadde for 23 år siden:

Egil Svartdahl var i 1993 en ung pastor i Filadelfia Kristiansand og allerede kjent som «TV 2-pastoren». Nå er han pastor i Filadelfiakirken i Oslo, frilansforkynner – og fortsatt tv-pastor. «Som TV 2-pastor har Svartdahl fått fram den enkle og glade bedehuskristendommen og lavkirkeligheten som ofte har hatt dårlige kår i NRK», ble det påpekt i 1993.

Jens-Petter Johnsen, kirkerådsdirektøren som er blant de fremste på kartet over de som nå har mest makt på tros- og livssynsfeltet, var med på listen i 1993 primært fordi han var generalsekretær i Norges kristelige student- og skoleungdomslag og en sentral kristelig organisasjonsleder.

Trond Bakkevig, nå prost i Vestre Aker i Oslo, var i 1993 avtroppende generalsekretær i Mellomkirkelig råd. Han ble allerede for 23 år siden omtalt som en innflytelsesrik premissleverandør, som blant annet hadde «vært en av drivkreftene bak den sterke økumeniske og sosial-etiske bevisstgjøringen i kirken». Hans rolle i kampen mot apartheid i Sør-Afrika ble spesielt fremhevet. Han hadde ikke minst spilt en viktig rolle i utviklingen i Sør-Afrika.

Per-Arne Dahl, nå Den norske kirkes biskop i Tunsberg, ble i artikkelen fra 1993 omtalt som en «frispiller som gjerne blir spurt og lyttet til på kryss og tvers i det kirkelige landskapet. Som sjelesørger, forkynner, forfatter, spaltist, med base i Institutt for sjelesorg· Hans brede kontaktnett ble den gang, som nå, fremhevet, og det ble påpekt at han har fungert «forsonende» mellom ulike mennesker og retninger i Kristen-Norge».

Ole Chr. Kvarme, nåværende biskop i Oslo, var i 1993 en meget nytenkende, inspirerende, kreativ og vel ansett generalsekretær i Bibelselskapet. «Som leder av den mest samlende økumeniske organisasjonen i Norge, har han markert seg som en handlekraftig og smidig frontfigur», ble det argumentert.

Andreas Aarflot var biskop i Oslo og Bispemøtets primas inter pares, først blant likemenn, og ble i 1993 karakterisert som «̧kirkeleder fremfor noen annen». «Ingen annen biskop har i moderne tid sittet i flere råd, utvag, kommisjoner og styrer enn Aarflot», het det i omtalen.

Egil Morland, som nå er førsteamanuensis ved NLA Høgskolen og vararepresentant til Bjørgvin bispedømmeråd og Kirkemøtet, var i 1993 valgt toppleder i Den norske kirkes Presteforening – og stiftskapellan og en av Bjørgvin-biskop Per Lønnings nærmeste medarbeidere. Om Morland het det at han var «høyt respektert og nyter bred tillit hos mange, noe som gjør at han ofte er brobygger mellom kirkelige miljøer som normalt har lite kontakt».

Erling Pettersen, nå avtroppende biskop i Stavanger, var i 1993 leder i IKO, det som nå heter Kirkelig pedagogisk senter. Han brant for trosopplæring og gjorde med sin «smittende entusiasme og klare strategiske tenking» dette til en felles utfordring for hele Den norske kirke.


12 av 45 er døde

12 av de 45 personene på kirkemaktlisten i 1993 er døde:

Odd Bondevik, Bjørn Bue, Aril Edvardsen, Even Fougner, Berge Furre, Ludvig Karlsen, Børre Knudsen, Inge Lønning, Per Lønning, Carl Fr. Wisløff, Edin Løvås og Anfin Skaaheim.


Mange pensjonister

Følgende fra 1993-listen er nå pensjonister:

Nils-Tore Andersen, Torleiv Austad, Knut Andresen, Oddbjørn Evenshaug, Ole Herman Fisknes, Bjørn Øyvind Fjeld, Kjell Furnes, Egil Grandhagen, Gudmund Hernes, Jens-Petter Jørgensen, Knud Jørgensen, Tor B. Jørgensen, Lise Karlsen, Helge Kjøllesdal, Rosemarie Köhn, Per Midteide, Sigrun Møgedal, Sigurd Osberg, Gunnar Prestegård, Turid Karlsen Seim, Gunnar Stålsett og Andreas Aarflot.

Andre som var med på den kirkelige maktlisten i 1993, men ikke på årets maktkart, er Magne Lerø, Ottar Myrseth, Tore Thomassen og Åge Åleskjær.

Vårt Land presenterer nå den hittil mest omfattende kartlegging av hvem som sitter med makt og innflytelse i Tros- og livssynsnorge: Maktkartet.no.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter