Europa uten «mor»

En epoke er over. Angela­ Merkels tid som tysk regjeringssje­f vært ensbetydende med politisk stabilitet, færre arbeidsledige og økonomisk vekst. Også internasjonalt har hun vært selve bildet på fast grunn – ikke bare i Tyskland, men også for et Europa i sterk forandring. Merkel har i styrt Europa gjennom finanskrise og flyktningkrise, og har vært en tydelig stemme overfor Donald Trump.

Ettermælet hennes vil avhenge av øynene som ser. Det er likevel ingen tvil om at flyktningkrisen i 2015 har vært nesten altoverskyggende. «Wir schaffen das» – «vi klarer dette», sa hun og holdt grensene åpne for nesten 900.000 flyktninger. Håpet om en felles løsning i EU, der alle landene skulle ta sin del av ansvaret, ble ikke innfridd. I stedet gjorde det høyrepopulistiske partiet AfD det svært godt ved forrige valg, og har kapitalisert på misnøyen mot Merkels åpen dør-politikk. Der noen ser anstendighet og medmenneskelighet, ser andre avgjørelsen som naiv.

Nytt kapittel

«Tiden er kommet for å skrive et nytt kapittel», sa Merkel på mandag da hun kunngjorde at hun ikke tar gjenvalg som partileder for CDU. Kristeligdemokratene har ikke landsmøte før i desember, men etter nok et elendig delstatsvalg, meldte hun fra om at hennes tid er over.

– Avgjørelsen er mitt bidrag slik at koalisjonen kan bruke kreftene på god styring, sa Merkel, som i utgangspunktet vil fortsette som forbundskansler til neste nasjonale valg, i 2021.

Dette kapittelet har vart i 18 år hvor hun har vært leder av CDU, og i 13 av dem Tysklands «Mutt­i». At en av hennes kallenavn er «mor» sier sitt om posisjonen hun har hatt.

Bratt bakke

Mange har spekulert, håpet eller fryktet at dette skulle skje – alt etter hvor man står politisk. Særlig etter det siste året. Det har mildt sagt vært tøffe­ oppoverbakker for Merkel, og hun har ikke vært en like tydelig­ ­stemme i EU-sammenheng som før. Det er ikke så rart – i september 2017 var det en allerede sliten statsminister som gikk til valg, og ba velgerne gi henne og CDU mandat til å styre uten å gå i koalisjon med sosialdemokratene (SPD).

Det skulle vise seg å ikke å gå. Ny regjering ble først klar i mars i år, etter at Merkel først forsøkte å danne en koalisjon med høyre-
liberale FDP og miljøpartiet Die Grüne, men disse samtalene strandet. Dermed var en ny storkoalisjon med sosialdemokratiske SPD eneste alternativ hvis landet skulle unngå nyvalg.

Kjepper i hjulene

Tysklands innenriksminister Horst Seehofer har også prøvd å stikke kjepper i hjulene for Merkels politiske prosjekt. Han er lederen av CSU, kristeligdemokratenes kristenkonservative søsterparti i Bayern, og er svært kritisk til Merkels flyktningpolitikk. Da de 28 EU-landene tidligere i år ble enige om en felles flyktning-
avtale, satte Seehofer foten ned. Han ville ikke gi seg på kravet om at asylsøkere som har registrert seg i andre EU-land, skal stanses på grensa.

Lokalvalgene i Seehofers Bayern ble en katastrofe for CSU, som har hatt rent flertall siden krigen. I valget i Hessen sist helg, fikk Merkels CDU 27 prosent av stemmene, noe som er en til-
bakegang på over 10 prosent-
poeng siden valget i 2013. Det var etter dette valget Merkel takket for seg som partileder.

Europas sjel

– Europas sjel er å være ­human, og hvis vi vil ta vare på denne sjelen – hvis Europa og dets verdier skal fortsette å spille en rolle i verden, da kan ikke ­Europa snu ryggen til motgang og lidelser, sa Merkel til Viktor Orban da hun møtte Ungarns­ statsminister tidligere i år.

Europa mangler ikke utfordringer: Brexit, forholdet til Russland, og den nasjonalistiske utviklingen ­flere medlemsland bekymrer Brussel. Snart skal andre enn Angela Merkel være Europas ansvarlige stemme.