Nyheter

– Europa har mer enn nok ressurser

Generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen ber regjeringen tredoble bevilgningene for å hjelpe Syria-flyktningene i nærområdene.

Egeland mener innsatsen bør gå fra 1 milliarder kroner i år, til 3 milliarder kroner neste år.

Han kom i helgen tilbake fra Libanon og Syria, det niende besøket i regionen siden krigen startet for over fire år siden. Den klare beskjeden fra møter med partnere, myndigheter og FN-ledelsen i Syrias hovedstad Damaskus er at Europa nå må våkne fra dvalen og ta en større del av byrdene Syria-krigen har skapt:

– Der nede stiller man seg hoderystende til at så vel opinion som lederskap i store deler av Europa ser ut til å ha fått panikk fordi 300.000 syriske flyktninger nå søker ly på vårt velstående kontinent. Disse flyktningene utgjør bare en liten flik av dramaet i og rundt Syria. Europa med sine 40 land og en halv milliard innbyggere har mer enn nok ressurser til å ta en langt større del av byrden, sier Egeland.

LES OGSÅ: Tyske medier stiller opp for flyktningene

1,1 mill. i Libanon

Det er nemlig Libanon og andre langt fattigere land i regionen som tar de klart største løftene for å gi krigsflyktningen hjelp. I møtene Egeland hadde med ulike parter i Libanon og Syria ble det uttrykt håp om at det økte presset på Europa blir en vekker for økt innsats på et bredt felt.

De ber europeiske land å bli enige om handlingsplan og en mer rettferdig byrdefordeling. Tyskland og Sverige tar i dag et stort ansvar, mens eksempelvis velstående land som Finland, Danmark, Nederland til sammen bare tar noen hundre kvoteflyktninger. Polen tar bare 100 kvoteflyktninger, mens Norge med sju ganger færre innbyggere tar 8.000 av de 130.000 sårbare flyktninger som FN ber medlemslandene ta imot.

###

Les jubileumsavisa gratis her!

Tyskland, Frankrike og Storbritannia ba i går om et ekstraordinært møte mellom innenriks- og justisministrene i Einnen to uker, for å finne en måte å håndtere flyktningkrisen på.

Nærområdene

– Enda viktigere er det at Europa trapper opp og satser på langt mer hjelp i nærområdene, både når det gjelder humanitært hjelpearbeid og fredsarbeid, sier Egeland.

Han er glad for at hele det politiske spekteret i Norge, fra SV til Frp, understreker behovet for økt hjelp i nærområdene. Flyktninghjelpen mener det bør innebære at den norske hjelpen til Syria-flyktningene i nærområdene tredobles til minimum 3 milliarder kroner neste år.

Noe av økningen kan skje gjennom at en noe større andel av bistandsbudsjettet på 33 milliarder kroner vris til humanitære formål, men økningen må ifølge Egeland også kreve friske midler fra Finansdepartementet.

– Som et rikt land som anser seg som en humanitær stormakt, har vi både råd til, og en moralsk forpliktelse til, en slik økning, sier han.

LES OGSÅ: Ber nordmenn stille på flyktningdugnad

Tysk omstilling

For Egeland er det som nå skjer i Europa, 70 år etter avslutningen av 2. verdenskrig, et tankekors. Da hadde Tysklands krigshandlinger skapt ufattelig lidelse og et enormt flyktningproblem, men med Marshallhjelp og solidarisk innsats kom kontinentet på fote. I 1946 ble Flyktninghjelpen etablert under navnet Europahjelpen, nettopp for å bistå kontinentets krigsflyktninger.

– 70 år senere ser vi at Tyskland, som den gang var selve roten til krisen, nå er stormakten i Europa som med Angela Merkel i spissen virkelig står fram og tar ansvar for å bidra i verdens største flyktningkrise siden den gang, sier Egeland.

LES OGSÅ: Sjefredaktør Simonnes får kjeft hver dag

Tyskland venter opp mot 800.000 flyktninger i år, og har midlertidig parkert Dublin-avtalen ved ikke å returnere syriske flyktninger tilbake til andre Schengen-land slik de kunne gjort.

Mildere stemt

Jan Egeland var en av de krasseste kritikerne mot norsk nøling med å ta imot syriske kvoteflyktninger, men trekker nå i møter med FN-systemet og andre internasjonale fora fram det norske stortingsforliket om 8.000 kvoteflyktninger som et positivt eksempel til etterfølgelse.

Flyktninghjelpen bidrar i år med hjelp til 1,5 millioner mennesker i Syria og landene omkring. Egeland mener deres innsats – som beløper seg til 1 milliard kroner – må dobles neste år for å holde tritt med behovene.

– Like viktig som økt humanitær innsats, inklusive en felleseuropeisk handlingsplan, er at man nå legger et voldsomt press på partene i Syria og sentrale internasjonale aktører som Iran, Russland, Tyrkia og Saudi-Arabia for å få avsluttet krigen i Syria. Her ser vi heldigvis noen positive tegn, sier Egeland.

Han peker ikke minst på at atomavtalen med Assad-regimets sterkeste støtespiller, Iran, har gjort Teheran langt mer samarbeidsvillig. Det øker håpet om at alle partene innfinner seg når FNs fredsmekler inviterer til fredsforhandlinger i Genève i september. !

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter