EU-borgere murrer mot økte forskjeller

I en meningsmåling i de 28 medlemslandene, sier hele 84 prosent at inntektsforskjellene nå er for store i deres hjemland.

Blant de 82 millioner innbyggerne i Europas økonomiske lokomotiv, Tyskland, mener hele 92 prosent at ulikheten er blitt for stor. Bare i Portugal er misnøyen større, med 96 prosent.

For to år siden vakte det oppsikt da en rapport avdekket at over 15 prosent av tyske pensjonister levde under fattigdomsgrensen, mens to av ti barn og unge levde i relativ fattigdom. I 2016 eide de rikeste 10 prosent i Tyskland mer enn halvparten av landets verdier.

LES MER: Eliten trives i EU

Like muligheter

EU med kommisjonspresident Jean-Claude Juncker i spissen har de siste årene satt utjevning og like muligheter høyere på agendaen. I fjor lanserte EU sin første såkalte Fairness Report, for å belyse om mulighetene er like og rettferdige.

Målingen fra Eurobarometer viser at EU-borgerne i hovedsak mener at tilværelsen er rettferdig, men de har bekymringer både når det gjelder rettsavgjørelser, politiske vedtak og inntektsforskjeller.

• Mer enn halvparten av respondentene (58 prosent) opplever at de har like muligheter til å lykkes, men forskjellene mellom landene er store. Mens åtte av ti dansker er enig i dette, mener færre enn to av ti grekere at det er like muligheter for alle.

• Bare fire av ti i EU mener rett alltid seirer over urett, mens like mange mener det ikke er likhet for loven. Enda færre (32 prosent) mener politiske avgjørelser tar like mye hensyn til alle, mens en av to mener at enkelte grupper blir favorisert.

• Jevnt over oppfattes tilværelsen som mest rettferdig blant dem som er godt utdannet, yngre og har bedre økonomi.

LES MER: Trump truer utjevning

Nordisk likhet

De nordiske EU-landene utmerker seg på flere områder. Mens altså Portugal og Tyskland topper listen over misnøye med inntektsforskjeller, er misnøyen minst i Finland, Sverige og Danmark, sammen med Nederland.

Åtte av ti EU-borgere er enige i at landenes myndigheter bør sette i verk tiltak for å redusere inntektsforskjellene. Sterkest er ønsket om statlige utjevningstiltak i Portugal, Spania og Litauen. Minst etterspørsel etter slike tiltak er det i Sverige, Nederland og Danmark, land som er preget av en jevnere lønnssammensetning.

I alle land mener minst seks av ti at myndighetene må sette inn tiltak for å redusere forskjellene, bortsett fra i Danmark, der bare et knapt flertall etterlyser statlige utjevningstiltak.

LES MER: Laber tro på null fattigdom

Rike øker avstanden

Ifølge World Inequality Report 2018, der en av forfatterne er den kjente økonomen Thomas Piketty, økte den årlige, disponible realinntekten for de 10 prosent rikeste i EU mer enn 2,5 ganger raskere enn for de fattigste 10 prosent fra midten av 80-tallet til 2008.

Enda mer faretruende er det globale bildet av ulikhet som hvert år oppdateres av den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam:

• Årets rapport viser at de 1 prosent rikeste i fjor la beslag på 82 prosent av den samlede globale verdiskapingen.

• Samtidig var det ingen velstandsvekst for de 3,7 millioner menneskene som utgjør den fattigste halvparten av verdens befolkning.

• Dollarmilliardærer økte i gjennomsnitt sin rikdom med 13 prosent hvert år siden 2010, seks ganger høyere prosentvekst enn lønningene til vanlige arbeidere på knappe 2 prosent.

LES MER: Kritisk til frimarkedet

Stor ulikhet svekker vekst

Ferske studier både fra OECD og Det internasjonale pengefondet konkluderer med at når ulikheter øker, så svekkes den økonomiske veksten, slik at det altså blir en mindre kake til fordeling enn man ellers kunne fått. Ofte blir de skandinaviske landene med sin mer jevne lønnsdannelse og relativt sjenerøse universelle velferdstilbud trukket fram som eksempler.

Slike studier har skjerpet debatten om de påstått positive effektene av de siste par tiårenes stadig mer globaliserte økonomi, parallelt med en økende nasjonalisme og vekst for en rekke høyrepopulistisk europeiske partier.

Eurobarometer-målingen viser imidlertid at bare to av ti EU-borgere mener globalisering er negativt, mens en av to mener det er positivt. Her er det igjen store regionale forskjeller. Mest positive er svenskene (76 prosent), foran dansker og irer. Aller minst er troen på globaliseringens positive virkninger i Hellas, fulgt av Tsjekkia og Slovakia.

Flest positive til innvandring

Mens en av tre EU-borgere mener innvandring er negativt for deres land, mener litt flere (39 prosent) at innvandring er positivt. Igjen topper svenskene, der sju av ti mener at innvandring er bra for landet. På de neste plassene kommer Irland, Luxembourg og Storbritannia.

Også her er grekerne mest negative. Bare en av ti mener innvandring er positivt for Hellas, og stort større er ikke velviljen i Slovakia, Bulgaria, Tsjekkia og Ungarn.

LES MER: Advarer mot balkanisering

Et vesentlig spørsmål for mange er om man opplever at utviklingen går riktig vei. Under halvparten av EU-borgerne mener at det nå er bedre muligheter for å lykkes i livet enn for 30 år siden.

I land som Malta, Finland og Irland svarer imidlertid mer enn sju av ti at mulighetene nå er bedre, litt flere enn i Polen, Sverige, Østerrike og Danmark.

Derimot mener bare to av ti grekere, franskmenn og kroater at mulighetene er bedre nå enn for 30 år siden.