Etterspør fellesgraver på kirkegårder

På kirkegårder og gravlunder landet rundt etableres det nå stadig flere navnede minnelunder. Her finnes ikke gravstøtter for den enkelte. De dødes navn på står på enkle navneskilt som festes på ulike konstruksjoner som settes opp på fellesgravene. Mens noen minnelunder er for urner, er andre for kister – eller begge deler.

Samboerparet Vårt Land møter på Nordre gravlund i Oslo har nettopp gjort seg ferdig med vårstellet av familiegravene hun har tatt ansvaret for. Nå skal de videre til gravene til hans familie som ligg på Vestre gravlund.

– Vi ser ikke på dette som et ork, sier Torstein Himsett.

– Det er en jobb som må gjøres for at det skal bli pent på gravene, sier Britt Eikholt.

Stigende etterspørsel

I Trondheim ønsker stadig flere en navnet minnelund på kirkegården, melder Adressavisen. I trønderhovedstaden skal det derfor bygges nye fellesgravsteder med plass til nærmere 2.000 døde.

– Felles minnelunder har blitt populært. På Moholt kirkegård har vi nylig åpnet en tredje minnelund på grunn av økt pågang, sier Torild Hovdenak i Kirkelig Fellesråd i Trondheim til avisen.

Både i store og små kommuner bygges det flere navnede minnelunder, viser en runde Vårt Land har gjort.

– Slike løsninger er ikke etterspurt bare i storbyene. Mange småkommuner etterspør nå navnede minnelunder, forteller landskapsarkitekt i Aud Vefald i Asplan Viak, som prosjekterer kirkegårder og gravlunder..

– Vi har lenge hatt anonyme fellesgraver. Men det som vi merker mer etterspørsel etter, er navnet minnelund, sier Sturla Moe, avdelingssjef for gravferdsplasser i Gravferdsetaten i Oslo.

Får mindre stell

Moe tror grunnene til å ønske å bli gravlagt i en navnet minnelund, kan være ulike.

– Noen ønsker ikke at pårørende skal få trøbbel med å passe en grav etter dem. Det er også en del kjente personer som ønsker å ligge i en minnelund, sier Moe.

– Er det mindre interesse for å stelle graver i yngre generasjoner enn det tradisjonelt har vært?

– Det kan det nok være noe i, sier Moe.

Gravferdsetaten i Oslo steller rundt 55.000 graver på oppdrag fra pårørende. Totalt er det rundt 160.000 graver i Oslo. Det vil si at rundt en tredel setter bort stellet av graven.

– Vi er nok litt spesielle der, og ligger høyt sammenlignet med Sverige og Danmark, sier Moe.

Bygger flere

I Bergen planlegger gravplassmyndigheten å etablere første minnelund for minnesmerker med navn på Åsane kirkegård. I minnelunden skal det være mulig å tenne lys eller sette ned blomster.

– Vi merker at enkelte har blitt kjent med muligheten for å få en grav på en litt annen måte, sier gravplassjef i Bergen, Inghild Hareide Hansen.

I Oslo finnes to navnede minnelunder. I tillegg er en under bygging og Gravferdsetaten diskuterer å bygge flere. På Nordre gravlund i Oslo er det satt opp sju betongbuer på en liten høyde. På halvparten er det skrudd fast messingskilt med navn, fødselsår og dødsår.

Trenger avklaring

Britt Eikholt vandrer i minnelunden og leser navneplater sammen med samboer Torstein Himsett.

– Når jeg er død, er jeg borte uansett. Om jeg har et navneskilt på en fellesgrav eller egen gravstein er egentlig det samme for meg, sier hun.

Himsett har ikke tatt stilling til hvordan han skal gravlegges; egen grav med stein eller minnelund med navneplate.

– Vi har ikke snakket om dette, sier han og nikker mot samboeren.

– Og jeg har heller ikke tatt det opp med barna mine.

Britt Eikholt vurderer navnet minnelund som et godt alternativ, men hun har ikke bestemt seg.

Kan samles rundt felles minnesmerke

Felles minnesmerke

Selv om gravplasser ofte blir oppfattet som uforanderlige, endrer de utseende hele tiden, opplyser Rannveig Søndergaard Holm, landskapsarkitekt og forsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Hun peker på flere forklaringer når nordmenn nå velger navnede minnelunder:

• Familiemedlemmer som naturlig ville stelle graven bor ikke i nærheten.

• Den avdøde og/eller pårørende ønsker at gravplassbetjeningen alltid holder graven pen og velstelt.

• I dagens storfamilier med stemødre/stefedre kan familiemedlemmer med ulike konstellasjoner lettere samles omkring et felles minnesmerke.

• I tilfeller hvor den navnede minnelunden har en verdig/vakker utforming, vil noen foretrekke denne gravformen av den grunn

Nordmenns økende interesse for å bli begravet i såkalte navnede minnelunder kan særlig forklares med to forhold, mener Gunnar Hammersmark, direktør i bransjeforeningen Virke Gravferd:

• Mobilitet: Vi flytter stadig oftere, og bosetter oss ofte langt fra der familiens gravsteder ligger. Dermed blir det langt å reise når graver skal stelles.

• Gravpleie: Synet på stell av graver er i endring. Før satte folk sin ære i velstelte graver – og man gjorde jobben selv. Nå setter stadig flere bort jobben til fagfolk. Da kan en minnelund som stelles av kommunen bli en god løsning.