– Etterskjelvene holder oss utendørs

John Inge Løvdal er utplassert i Nepal for organisasjonen National Democratic Institute.

– Folk er fattet og vennlige mot hverandre, men mange er stresset på grunn av de mange etterskjelvene, som er umulig å forutsi, sier han.

Han forteller at folk sitter utendørs i frykt for flere etterskjelv.

– Med en gang det kommer et etterskjelv, så skriker folk til. Selv om man er mentalt forberedt, er det skummelt når de først kommer. Og skjelvingen varer lenge. Da gjelder det å søke ly og håpe at det stedene man gjemmer seg på, er trygge.

LES OGSÅ: – Dette har vi fryktet veldig lenge

Sover ute

Løvdal befinner seg i et av de mer velstående områdene i Katmandu, og har ikke sett noen store materielle skader.

– De fleste her har ikke opplevd et lignende jordskjelv. Dette er jo det nest største jordskjelvet i Nepals historie, og det største siden 1934, sier Løvdal.

Han utelukker ikke flere etterskjelv, og forbereder seg på en natt med enda flere skjelv.

– Jeg sov ute i natt, i likhet med veldig mange andre, og planlegger å gjøre i natt også, sier han.

LES NETTLEDER: «Denne gangen kom skjelvet oss ekstra nær»

Vanskelig redningsarbeid

Det kraftige jordskjelvet som rammet Nepal på lørdag, har krevd over 2.300 menneskeliv. Et tosifret antall etterskjelv har etterfulgt. Dødstallene forventes å stige ytterligere de kommende dagene.

Leder av Flyktninghjelpens beredskapsstyrke NORCAP, Benedicte Giæver, tror hjelpearbeidet vil bli vanskelig og tidkrevende.

– Arbeidet har ennå ikke kommet ordentlig i gang. Etterskjelvene setter en støkk i dem som er der nede. Da FN-kontorene var i ferd med å fylles av folk som skulle begynne å jobbe, måtte de flykte ut igjen på grunn av nye skjelv, sier hun.

Generalsekretær i Røde Kors, Åsne Havnelid, forteller at det akkurat nå er lokalbefolkningen som først og fremst kan bidra til å redde liv.

– Røde Kors i Nepal har nå flere hundre lokalt frivillige som graver etter folk i ruiner, og som deler ut utstyr. Vi jobber nå internasjonalt med å koordinere det kommende hjelpearbeidet. Tirsdag sender vi et feltsykehus fra Norge med kapasitet til å ta imot 60 pasienter, sier hun.

LES MER: Kan ikke utelukke at nordmenn er rammet

Koordinere

Hun er opptatt av å unngå samme situasjon som etter jordskjelvet på Filippinene, som hun mener led under dårlig koordinering.

– På Filippinene var det for altfor mange aktører på banen. En del ble gående uten at de fikk bidratt. Derfor er det viktig å planlegge arbeidet godt.

Flyktninghjelpen sendte et sted mellom 30 og 40 personer til Filippinene.

– Det er for tidlig å si hvor mange vi kommer til å sende til Nepal. Hele omfanget av skadene er fortsatt ikke kjent, sier Giæver.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Frykter kolera

Flyktninghjelpen er nå i kontakt med FN for å finne ut hva de skal sende først.

– Vi har en allerede en person på bakken, og har også noen folk i nærområdene som vi prøver å få inn. Men kommersielle fly har ennå ikke begynt å gå.

Hovedoppgaven de kommende dagene blir å sørge for gode sanitærforhold og trygge vannforsyninger, for å forhindre utbrudd av kolera, ifølge Giæver.

– Vi sender vanningeniører og folk som jobber med planlegging. Mange har mistet husene sine, og det er mulig man må ta i bruk skolebygg. Det blir også viktig å sørge for mat og helsehjelp. Vi snakker med WHO for å finne ut hva vi kan bidra på det punktet.