Etterlyst: Flyktninger

– Siljan er lite og oversiktlig. Vi har en veldig stor frivillighet som har engasjert seg i integreringsarbeidet. Sånt finner du nok lite av i byene, sier Kjell Abraham Sølverød (Sp).

Ordføreren mener det er en fordel å være liten når du skal integrere flyktninger. Han er skuffet over at de ikke får bosette lenger og mener det er løftebrudd.

LES OGSÅ: Trues norske verdier av innvandring? Anne Britt Djuve har et litt annerledes svar

Kamp om flyktninger

Landets små kommuner har sunget en uvant klagesang de siste to årene: «Vi får for få flyktninger».

Regional- og lokalaviser forteller den samme historien: Flyktningkrisen i 2015 og 2016 førte rekordmange til Norge, og kommuner som knapt hadde sett en flyktning rustet opp med mottaks- og integreringsapparat.

Så ble det stopp. Europa stengte porten, ankomstene stupte og kampen mellom kommunene brøt ut. De store trakk det lengste strået. Siljan fikk ingen flyktninger i 2018 og sitter igjen med Svarte-Per: Regninger og tapte statlige penger. Nå bygges mottaksapparatet ned.

Begrunnelsen: Dere har under 5.000 innbyggere.

LES OGSÅ: Tusener som ikke er religiøse skjuler seg bak merkelappen «muslim». Hvordan glemte vi det?

Smådriftsfordeler

Det synes Sølverød er urettferdig. Han godtar ikke at stort er best. Tvert mener han smått er godt for integreringen.

– Behøver man ikke større fagmiljø for å sikre kvalitet i integreringsarbeidet?

– Her i Siljan har vi smådriftsfordeler. Nesten ingen flytter fra kommunen. Vi har ingen problemer med å få dyktige fagfolk. Flyktningene får god oppfølging, svarer han.

Dette har Kristian Tronstad ved NIBR forsket på. Funnene peker i to ulike retninger:

– Flyktninger som blir bosatt i grisgrendte strøk er noe mindre yrkesaktive over tid – spesielt menn. For kvinner er det ingen forskjell mellom bygd og by. Derimot ble det mindre opphopning av levekårsproblemer blant dem som bosettes i distriktene.

Dermed blir det til sist en politisk avveining – arbeidsdeltakelse mot levekår. I senere år har arbeid vært mantraet i integreringspolitikken.

– Samtidig ser vi segregerte bydeler i Malmø og København med levekårsproblemer og kriminalitet. For å unngå dette i Norge ønsker myndighetene også spredt bosetting, sier Tronstad.

Regjeringen justerte kriteriene for bosetting i fjor høst. Nå er det også et mål at den skal være spredt, men innbyggertall vektlegges fortsatt. Det har ført til endring i 2019, skriver integreringsminister Jan Tore Sanner (H) i en e-post:

– Nå får kommuner som kan vise til gode resultater og tilby gode utdannings- og jobbmuligheter bosette. Vi bosetter over hele landet, også i små kommuner. Faktisk er store bykommuner bedt om å bosette færre enn før og mindre flere.

LES OGSÅ: Zeliha Acar snakker ut etter at hun nektet å håndhilse på kronprinsen

Kommunal vekkelse

Flyktningkrisen gjorde et tidligere motvillig Kommune-Norge positivt til å ta imot flyktninger, skal vi tro rapporten Susanne Sørholt ved NIBR la fram i fjor (se faktaboks).

Nær alle kommuner som tok imot flyktninger var motivert av solidaritet, men rapporten tyder på at håp om tilflytting var viktigst for de minste og en tredel av de mellomstore.

Ordfører Per Helge Johansen (Sp) i Leka i Trøndelag kastet seg rundt og tok imot 19 flyktninger. Men også for den lille øykommunen ble det flyktningstopp fra 2018.

– Det setter oss i en økonomisk knipe. Vi trenger nye innbyggere og satset på å ta imot nye, sier han.

For kommuner med krympende og aldrende befolkning er dette et sentralt poeng. Tronstads forskning viser imidlertid at de som bosettes i distriktene i større grad flytter igjen.

LES OGSÅ: Håndhilse-nekten: – Et svik mot norske idealer

Snur på hodet

Det vet Johansen. Slik ungdommen flytter for å gå videregående, flytter flyktningene etter endt språkopplæring til nabokommuner for videre utdanning.

– Men noen blir boende. Flyktningene gir arbeidskraft, som er vår viktigste ressurs, sier ordføreren.

Han er usikker på om Leka med 600 innbyggere gir bedre eller dårligere integrering, men snur saken på hodet – flyktningene er bra for de som allerede bodde i Leka.

– Vi småsamfunn er litt sære, redde og skeptiske til det nye. Men også lekaværingene viste seg åpne. Flyktningene er med i alt av frivillighet, idrett og aktiviteter og får venner. Selv de som ikke snakker med dem, ser at de er bra folk og ikke skaper problemer. Små samfunn har en trygghet som kan være bra for folk som skal stable livet på beina igjen.

---

Fakta og kilder

• I 2019 og 2018 ble kommunene bedt å ta imot 5.350 flyktninger. 7.800 ble bosatt i 2017 og 15.300 i 2016.
• Nasjonalt utvalg for bosetting avgjør basert på kriterier fra regjeringen hvilke kommuner som blir spurt. Der er bl.a. IMDi, UDI og KS representert.
• Rapporter som omtales i artikkelen:
• Søholt, Nygaard, Støa, Hauge: «Flere flyktninger bosatt raskere Hvordan fikk kommunene det til?» (2018).
• Tronstad, Nygaard, Bask: «Accumulation of welfare problems among immigrants in Norway» (2018)
• Tronstad m.fl. for Nordisk ministeråd: «Nordic integration and settlement policies for refugees: A comparative analysis of labour market integration outcomes» (2019)
• Kilder: IMDi, UDI, Vårt Land

---