Nyheter

Etterlyser ytringsfrihet på sosiale medier

EU og nettgigantene har slått seg sammen i kampen mot terror. Nå skal potensielle hat­ytringer fjernes lynraskt. – Problematisk, mener ytringsfrihetsekspert.

Bilde 1 av 2

– Denne intensjonsavtalen har sikkert de beste hensikter, sier Anine Kierulf, advokat og postdoktor ved Norsk senter for menneskerettigheter.

– Men det som er problematisk med hatytringsreguleringer, er at det er så uklart hva som faktisk er en hatytring, og hva som er lovlig kritikk.

LES OGSÅ: «Bjørn Eidsvåg røsker tak i bokstavtro bibellesning»

Bekymring

Kierulf er ikke den eneste som er skeptisk til de nye internett-adferdsreglene­ Ehar utarbeidet. Avtalen, som ble signert av IT-selskapene­ Facebook, Twitter, YouTube og Microsoft 31. mai i år, skal bidra til å bekjempe terroroppfordringer og hatprat på internett. Selskapene forplikter seg til å undersøke de fleste varsler om hatytringer på sine plattformer i løpet av 24 timer, slik at innholdet kan fjernes. Kun «der det er nødvendig» skal nasjonal lovgivning brukes i vurderingen av hvilke ytringer som får stå, og hvilke som slettes. Det har fått kritikerne av avtalen til å steile.

– Det er «orwelliansk». Alle som har lest 1984, opplever handlingen gjenskapt i virkeligheten, sier den britiske europaparlamentarikeren Janice Atkinson ifølge The Daily Express, med henvisning til George ­Orwells ­romanklassiker.

– Snarere enn å hindre «cyber-jihad», risikerer avtalen å føre til det motsatte ved å stanse all kritisk religionsdiskusjon under vage hatytringsregler, sier Benjamin Jones, kommunikasjonssjef ved britiske National Secular Society til organisasjonens nettsider.

LES MER: Vil ta flere før lovbrudd

Fjernet IS-delinger

Den danske Facebook-brukeren Lars Kaaber har nylig fått fjernet to innlegg på sin personlige profil, uten varsel eller forklaring. Et av innleggene inneholdt en lenke til en tale av IS-leder Abu Bakr al-Baghadi, det andre en av terror­organisasjonens propagandavideoer. Kaaber tror årsaken til sensuren har sammenheng med de nye adferdsreglene.

– Jeg delte videoen med en kommentar om at vi bør være oppmerksomme på hvor dyktige IS er kommunikasjonsmessig, for at vi skal kunne forstå og bekjempe dem, sier han til Dagbladet Information.

Ifølge Anine Kierulf kan en saksopplysning publisert som et innlegg på en privatpersons ­Facebook-profil, bidra til å spre fordommer mot en gruppe, og dermed være et gråsonetilfelle selv om innholdet i utgangspunktet er riktig. Derfor etterlyser hun et tydelig regelverk brukerne av sosiale medier kan forholde seg til.

– Hvis Facebook, med den fullstendig vilkårlige tilnærmingen de åpenbart har til hva som sensureres, skal begynne å håndheve hatytringsregler, er det problematisk.

Kierulf har selv nylig opplevd at Facebook har fjernet hennes innlegg. Hun er en av flere som har forsøkt å finne ut av hvor selskapet setter grensen for hvilke bilder de tillater, ved å laste opp fotograf Nick Uts ikoniske bilde av ni år gamle Kim Phúc som har revet av seg sine brennende klær etter å ha blitt rammet av en napalmbombe under Vietnam-krigen.

LES MER: – Krenkelser er ikke ytringsfrihet

Nekter nakenhet

I tillegg til fotografiet med tittelen «Napalm­ girl», lastet Kierulf opp seks ­andre bilder som viser nakenhet på ulike måter, og en tekst der hun utfordret Facebook til å tydeliggjøre sine retningslinjer når det gjelder nakenhet. Først fjernet selskapet bildet av et kunstverk som viser en naken kvinne, deretter bildet av «napalm-piken», og til slutt hele innlegget med tekst og bilder.

– Fjerningen av napalm-bildet har lite å gjøre med begrunnelsen om å beskytte mot nakenhet. Et bilde av Michelangelos David ble også fjernet, og selv amerikanere tåler å se nakne statuer, sier Kierulf.

– Hva forteller det deg når de sensurerer et kritisk spørsmål om nettopp sensur?

– At det er helt vilkårlig hvordan dette skjer. Det står ingenting i reglene deres om at det ikke er lov å stille kritiske spørsmål til Facebook – det skulle også tatt seg ut. Jeg tror ikke de ønsker å stenge muligheten for kritikk, men det er i realiteten det de har gjort, sier Kierulf, og presiserer at hun ikke publiserte innlegget som en provokasjon, men som et oppriktig forsøk på å finne ut hvor grensene går.

– For meg oppleves det som en større inngripen i min ytringsfrihet da de fjernet teksten, fordi de allerede hadde vist at de kunne fjerne bildene enkeltvis.

Facebooks fjerning av Kierulfs innlegg har vakt oppsikt i pressen, og ført til diskusjon rundt selskapets retningslinjer og håndheving av dem. Kierulf håper å bidra til større bevissthet om det hun mener er utilfredsstillende grad av ytringsfrihet på Facebook, som med årene har blitt en viktig plattform for mange.

LES MER: Nå er trykkefriheten for alle

Bevissthet

– En kan spørre seg om det er lurt av nettavisene å legge kommentarfelt til Facebook, når retningslinjene deres er så vanskelige å forstå. Mediene har et samfunnsansvar, og skal være en arena for debatt. Når man blir utsatt for sensur på Facebook, er det umulig å vite hvor man skal henvende seg for å påklage det som har skjedd.

– Tror du oppmerksomheten rundt fjerningen av innlegget ditt vil føre til endringer?

– Ikke i det hele tatt. Når mediene­ spør Facebook om enkelt­saker, svarer de «ingen kommentar», eller viser til de uklare retningslinjene, sier Kierulf.

– Store, profittbaserte selskaper, er ikke interessert i åpen diskusjon om slike problemstillinger. De unngår å svare, håper oppmerksomheten skal gå over, og fortsetter som før.

LES MER: Ber flere anmelde hatytringer

Vil behandle likt

Facebook ­ønsker ikke å kommentere enkeltsaker, og viser til retningslinjene på deres nettsider. På generelt grunnlag uttaler de at retningslinjene skal føre til at alle behandles likt og rettferdig når innhold rapporteres som upassende.

– Noen ganger deler folk innlegg som innholder nakenhet i forbindelse med holdningskampanjer eller kunstprosjekter. Vi tillater ikke nakenhet, fordi deler av vårt globale nettsamfunn er følsomme for denne typen innhold, spesielt på grunn av deres kulturelle bakgrunn eller alder, skriver Fannie Friberg, PR-agent for Facebook Norden, i en e-post til Vårt Land.

– Derfor kan våre retningslinjer noen ganger være mer upresise enn vi ønsker, og begrense innhold delt av legitime årsaker.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter